I juni 2016 la Andreas Orset (24) i samarbeid med Norsk Friluftsliv og Alfa Sko ut på en tur som skulle ta han over hele Norge, og vare i over et år.
I juni 2016 la Andreas Orset (24) i samarbeid med Norsk Friluftsliv og Alfa Sko ut på en tur som skulle ta han over hele Norge, og vare i over et år. Nå nærmer turen seg slutten, og den har gitt naturelskeren mange inntrykk.
Tekst: Ron Henning Sundvor
Foto: Andreas Orset
-Det siste året har rett og slett vært et eventyr. Det har vært en utrolig reise på veldig mange måter. Jeg har lært mye om meg selv, om friluftslivsaktiviteter og om Norge som reiselivs- og friluftslivsnasjon, sier han
Orset forteller at det har vært mange minnerike opplevelser, og at året som eventyrer har vært en drømmejobb. Det er likevel et øyeblikk han husker best av alle.
-Er det et øyeblikk jeg vil trekke frem er det turen på Skamtind på Kvaløya. Jeg hadde gått topp etter topp etter topp i tåken, uten å ha sett mer enn 10 meter foran meg. Skamtinden så ut til å føye seg i rekken over turer i tåken og jeg merket humøret sank i det jeg gikk oppover fjellsiden. Men da jeg kom til toppen kom jeg plutselig over tåkelaget og fikk et helt utrolig syn av topper som steg over skydekket og fjorden som til tider kom til syne, forteller han.
– Ville ikke byttet det mot noe
Han sier at selv om jobben har vært som en drøm, så ser han frem til å slå seg litt til ro for en stund. Nå får han tid til å reflektere og tenke på hva han har lært på veien.
– Jeg føler at jeg har vokst mye på dette året. Det er nok veldig sunt å få sitt vanlige liv litt på avstand og få satt ting i perspektiv. All tiden jeg har hatt til å tenke og alle de fantastiske menneskene jeg har møtt på min vei ville jeg ikke byttet mot noe, sier han.
Eventyreren sier han burde ha planlagt bedre når han skulle hatt med seg reisefølge og ikke, og at dette fikk konsekvenser for turen.
– Det har til tider vært ensomt. I denne jobben har det vært viktig å variere mellom å ha med turfølge og gå alene på tur. De gangene jeg har kjent på ensomheten er de gangene jeg har hatt turfølge og de har reist hjem, og de gangene jeg har kommet til nye tettsteder og sett hvordan folk har sine venner og kjære nær seg, sier han.
Ikke bare positive opplevelser
Å få være eventyrer på heltid er nok drømmen for mange andre enn Orset. Men det å gå tur et helt år byr på mange utfordringer.
-Det som har vært desidert mest utfordrende har vært det å skulle gjøre en jobb på tur og gjerne i naturen. Det tøffeste har vært det at jeg faktisk må sette meg ned å jobbe på pc-en når jeg er sliten og trøtt om kvelden – jeg har måtte jobbe i de turøyeblikkene der andre slapper av eller sover. Å skulle blogge, svare på mail eller redigere bilder og film når man er utslitt er virkelig utfordrende, sier han.
Det norske klimaet er også en utfordring i de kalde og våte vintermånedene. Flere ganger måtte han bli liggende inne i teltet for å vente og håpe på at klimaet ble bedre. Noe det ikke alltid ble.
-Det mest overraskende må ha vært hvor vanskelig det var å gå på tur i desember. Jeg følte ingen av etappene mine ble som planlagt. Enten så gikk jeg på bena og ble møtt av enorme snømengder eller så gikk jeg med pulk og møtte bar bakke. Jeg gikk ofte for plan C og ble flere ganger liggende i ro i håp om at forholdene skulle bedre seg, forteller han.
Til slutt: hva tenker du nå som turen snart er over?
-Selv om jeg liker eventyrer-tilværelsen veldig godt ser jeg faktisk frem til å senke tempo litt igjen, få et sted å bo igjen og ha nærhet til venner. Å konstant være på farten tar på, så jeg ser frem til å igjen kunne glede meg til å dra på tur. Det aspektet ved tur og friluftsliv er faktisk veldig viktig og blir litt borte når man alltid er på tur. Men jeg er heldig og får fortsette å jobbe som eventyrer på deltid, så selv om jeg roer ned så fortsetter eventyret. Du skal ikke se bort fra at jeg en gang lever som fulltidseventyrer igjen.