Friluftsliv i Norge anno 2014 – status og utfordringer: En ny, viktig rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) avdekker status for friluftslivet i Norge, og endringer som har skjedd siden 2001. Rapporten gir føringer for ny stortingsmelding om friluftsliv. Den bør leses og debatteres av alle som er engasjert i friluftliv og friluftslivspolitikk, mener Norsk Friluftsliv. Rapporten… Read more »
Friluftsliv i Norge anno 2014 – status og utfordringer: En ny, viktig rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) avdekker status for friluftslivet i Norge, og endringer som har skjedd siden 2001. Rapporten gir føringer for ny stortingsmelding om friluftsliv. Den bør leses og debatteres av alle som er engasjert i friluftliv og friluftslivspolitikk, mener Norsk Friluftsliv.
Rapporten gir mye faktabasert kunnskap, samtidig som den også diskuterer fremtidsperspektiver og løsninger for å gi flere del i friluftslivet.
Rapporten slår fast at det er fortsatt høy deltakelse i friluftslivet. Men det er en klar sammenheng mellom deltakelse i friluftsliv og graden av utdanning og størrelse på husholdningsinntekt for nær sagt alle typer aktiviteter.
Folk med innvandrerbakgrunn er sterkt underrepresentert i friluftslivet, noe som kan ha sammenheng med lav utdanning og inntekt, samtidig som både sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse kan være betydelige.
Flere deltar i mange slags aktiviteter og prøver ut nye ting, samtidig som spektret av aktiviteter har blitt større.
Friluftslivet påvirkes også av at en stadig mindre andel av befolkningen bor i spredtbygde strøk, at større andel av befolkningen er eldre, at ungdomstida for en del varer lenger enn tidligere, at eldre holder seg aktive og friskere enn før og at vi har fått flere innvandrere fra ulike deler av verden.
Mye tyder på at barn deltar i mange friluftslivsaktiviteter, men sjeldnere enn før.
I rapporten er det gjort et poeng av å gi barn «naturglede», og ikke bare være opptatt av nytteeffektene som mestring, kompetanse og kunnskap.
Norsk Friluftsliv mener forfatterne Børre K. Dervo (red.), Margrete Skår, Berit Köhler, Hogne Øian, Odd Inge Vistad, Oddgeir Andersen og Vegard Gundersen fortjener honnør for innsatsen med denne rapporten.
Rapporten kan du lese her:
