Mange innvandrere synes det er vanskelig å bli kjent med nordmenn. For Mohammad (23) ga integreringsprosjektet Til Topps både nye venner og en spennende jobb som turleder.
Tekst: Camilla Gilje Thommessen/Røde Kors
Foto: Marius Sunde Tvinnereim/Røde Kors
– Til Topps er absolutt den beste måten å integrere på! Mohammad Isa Shahamat (23) vet hva han snakker om. Han kom til Norge fra Afghanistan for sju år siden og bor nå i Melhus i Sør-Trøndelag.
I begynnelsen var det vanskelig å komme i kontakt med nordmenn. Mohammad prøvde å snakke med folk på bussen, men oppdaget fort at folk liker å sitte stille for seg selv. Han lærte seg norsk, nøkkelen til kontakt, og fullførte videregående skole. I 2013 fikk han tilbud om å bli med på Til Topps. Nye dører åpnet seg.
– Jeg ble med på turer med Røde Kors og Trondhjems Turistforening, og ble tatt godt imot av turlederne. Siden da har jeg vært på Galdhøpiggen og andre turer hvert år og blitt kjent med veldig mange.
SYRISK MAT: Mohammed Essa nyter syrisk mat på tur i Norge. Å være med det mangfoldige turfølget innebærer også mye god mat fra mange verdensdeler. Dyab Almachi serverte syriske matretter til hele gjengen fra Trondheim, dagen før fjellturen.
Friluftsliv som integreringsarena
I år er det 10. gang Norges Røde Kors, i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Den norske turistforeningen (DNT) og Kommunesektorens organisasjon (KS), arrangerer tur til Galdhøpiggen for flyktninger og innvandrere. Miljødirektoratet, Asko og Tine er bidragsytere i prosjektet.
De som ikke vil bestige Norges høyeste fjell, kan velge mellom lettere turer i området. Arrangementet skjer 30. juni og 1. juli, med en stor kulturfest i Lom fredag kveld.
I forkant har Røde Kors og Turistforeningen arrangert turer i nærmiljøet for innvandrere og norske frivillige, som en oppkjøring til storturen. Slik bidrar Til Topps til at friluftsliv fungerer som en god og viktig integreringsarena over hele landet.
SLÅTT TIL RIDDER: Mohammed Essa på toppen av Rauberstulen, sammen med Safia Abdi Haase som han møtte på toppen. Haase ble i 2014 slått til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden
Følelse av aksept og tilhørighet
Hassira Monshouwer har skrevet masteroppgave i sosialantropologi om integrering og Til Topps, og har selv vært med på flere av treningsturene i Trondheim.
– Etter min erfaring er Til Topps et veldig flott integreringstiltak. Turene skaper en trygg ramme for deltakerne der terskelen for å ta kontakt med andre er lav. Mange flyktninger sitter mye alene, de kjenner ikke de sosiale arenaene i Norge og synes ofte det er vanskelig å få kontakt med nordmenn. Gjennom Til Topps kan de enklere stifte nye bekjentskaper, forteller hun.
Turene bidrar til en følelse av aksept og tilhørighet i lokalmiljøet, ifølge Monshouwer. Det å være en del av et fellesskap er viktig, og store grupper er en samhandlingsform mange innvandrere er vant til.
– Lunsjpausen er et høydepunkt på turene, mange har med mat fra hjemlandet som de deler med andre. Slik får de også muligheten til å lære oss nordmenn om sin kultur, og det blir en gjensidig utveksling, legger hun til.
MASTEROPPGAVE: – Turene skaper en trygg og flott ramme for integrering, sier Hassira Monshouwer, som har skrevet masteroppgave om Til topps. Her er hun sammen med turleder Hanne Paltiel i Trondhjems Turistforening på vei ned fra Rauberstulen.
Ble selv turleder
For Mohammad Isa Shahamat ble Til Topps også en vei inn i frivilligheten. Han tok turlederutdanning gjennom Turistforeningen og har vært lagleder for Til Topps siden 2014. Hans oppsummering av tiltaket kommer uten nøling:
– Integreringsprosessen går mye fortere og bedre, du får nye venner, lærer språket, kommer i dialog med nordmenn, det er en fin opplevelse, gir trening, og du kan til og med få jobb gjennom personene du møter. Og så er det godt å være i naturen og slippe alt bråket i byen!
