Natur- og miljøbarometer 2017

Undersøkelsen måler nordmenns holdninger og atferd i natur- og miljøvernspørsmål.

Natur- og miljøbarometeret 2017 fra Kantar TNS (tidl. TNS Gallup) viser at interessen for naturforvaltning viser en svakt økende trendutvikling fra 2014. Det er først og fremst turgåing, roen og stillheten, naturen generelt og frisk luft som motiverer befolkningen til friluftsliv.

Her er hovedfunn fra Natur- og miljøbarometeret 2017:

MILJØVERN OG FRILUFTSLIV

7 av 10 er i 2017 svært eller ganske interessert i naturforvaltning og interessen er økende. Andelen som er interessert har økt med 5 prosentpoeng siden 2014. Flere har blitt svært interessert.

Nær 9 av 10 er interesserte i friluftsliv og aktiviteter i naturen. Andelen svært interesserte er imidlertid noe redusert siden 2014.

Det er først og fremst turgåing, roen og stillheten, naturen generelt og frisk luft som motiverer befolkningen til friluftsliv. Som tidligere er det hovedsakelig menn som tiltrekkes av jakt og fiske, mens kvinners friluftsliv preges av større bredde enn menns friluftsliv. De yngste (under 30 år) tiltrekkes av roen og stillheten, naturen generelt og frisk luft, mens de eldre (60 år+) er de som i størst grad er motivert av turgåing og trening.

Andelen av de som benytter naturen tilnærmet daglig har økt med 9 prosentpoeng fra 2014 til 2017.   Klart flere kvinner enn menn er daglig ute i naturen og andelen som er daglig ute øker med økt alder.

Mer enn halvparten av befolkningen har et ønske om å tilbringe mer tid i naturen, men vi ser en svak nedgang fra 2014.

Bedre tid, merking av stier og løyper i nærområde samt at man har noen å være ute sammen med er de viktigste faktorene for å tilbringe mer tid ute.

Det er en betydelig økning i antall som har mer enn 10 overnattingsdøgn i løpet av de siste 12 månedene. Menn overnatter ute fortsatt oftere enn kvinner, men forskjellen er minkende. Flest som overnatter ute ifm friluftsliv er det i aldersgruppa 30-45 år.

DNT er den klart mest kjente tilbyder av overnatting/ hytter. Andelen som kjenner til Statskog er noe redusert i perioden 2014-2017.

Nær 7 av 10 mener at Statskog bedriver god forvaltning av jakt og fiske.

OM ALLEMANNSRETTEN

Andelen som har opplevd å bli hindret fra fri ferdsel i naturen er relativt stabil på rundt 6 prosentpoeng.

Færre har opplevd stengsler i strandsonen siden 2014 – 1 av 4 har opplevd dette. Flest opplever dette i område Oslo/Akershus.

JAKT OG FISKE

Når det gjelder holdninger til jakt generelt, har andelen som er svært positive eller positive økt noe fra 2014. Menn er fortsatt mer positive enn kvinner, men kvinner er i økende grad mer positive til jakt.

Tiltroen til at jakt utøves på en human og forsvarlig måte i Norge har økt siden 2014, med tilsvarende lik økning blant kvinner og menn, og i større grad eldre enn yngre.

Det er først og fremst ulvejakt man har mindre tiltro til. Tiltroen til human elgjakt er uendret, mens øvrige jaktformer har økt tiltro.

Halvparten av befolkningen er positive til «catch and release» innen fisking, og andelen er uendret fra 2014. Andelen som er svært positive eller positive er høyest blant de yngste (15-29 år).

ROVDYR OG SAMFUNN

Flere i befolkningen er opptatt av rovdyrkonflikten, med 57 prosent mot 52 prosent i 2014. Det er ikke lenger forskjell i interesse mellom kjønn, men de under 30 år er klart mindre interessert enn resten.

Flere er positive til gaupe og jerv, mens det er en svak nedgang i andelen positive til ulv og bjørn. Halvparten av befolkningen er negative til ulv og bjørn.

Det er en nedgang siden 2014 i andelen som mener det vil vært positive konsekvenser for interessen og bruk av nærområde, av å ha en fast bestand av rovdyr i sitt nærområde. Nedgangen gjelder alle dyrearter, men spesielt gaupe.

Færre, 4 prosentpoeng, mener at ulv er en naturlig del av norsk fauna. I motsetning til i 2014 hvor de yngste var klart mest enig i påstanden, er det i 2017 noe mer jevnt mellom aldersgruppene ift ulvens plass i norsk natur.

Folk flest har tiltro til de tallene som legges frem av rovdyrforskere, hvor 7 av 10 har tiltro til tallene.

OM SKOGBRUK, VERN OG FORVALTNING

Flere enn i 2014, 6 prosentpoeng, har stor tillit til at Norsk skogbruk drives på en miljøvennlig måte.

Andelen som er enige i at det bør bli lettere å få tillatelse til å bruke motorkjøretøy i norsk utmark er relativt uendret fra 2014. For motorkjøretøy generelt er det 2 prosentpoeng flere enn i 2014 som er helt uenige og 2 prosentpoeng flere som er ganske enige. For snøskuter er det 3 prosentpoeng flere som er helt uenige i at det bør bli lettere å få tillatelse.  For vannskuter er 68 prosent av befolkningen helt uenig eller ganske uenig i at det bør bli lettere å få tillatelse til å bruke vannskuter.

Folk flest etterlyser bedre kontroll med motorferdsel i naturen – hele 8 av 10 er enig i påstanden. Av disse gjelder det i større grad kvinner enn menn, samt de som er over 44 år.

Flere, 9 prosentpoeng, er helt enige i at statlig eierskap og forvaltning er viktig.

Nær 7 av 10 er uenige i at det bør utbygges vannkraft i uberørte vassdrag.

Flere, 3 prosentpoeng, er helt enige i at det bør pålegges miljøtiltak blant kraftprodusenter for å bedre miljø.

Hele 81 prosent av befolkningen er positive til utbygging av vindkraft i Norge. Mest positiv holdning blant unge, men det er mer negative holdning med økende alder.

NÆRMILJØ

Andelen som har tilgang til natur og turmuligheter i sitt næområde er relativt stabil. Majoriteten av befolkningen, 76 prosent, oppgir å ha dette i stor grad.

Blant de som ikke har tilgang til natur- og turmuligheter, mener 1 av 4 at dette har en negativ betydning for egen trivsel der de bor.

KJENNSKAP OG TILLIT STATSKOG

Statskog har økt kjennskap i befolkningen fra 2014 med 10 prosentpoeng. Hele 8 av 10 har kjennskap til Statskog.

Tilliten til Statskog ser ut til å øke over tid. Snittskåren har økt fra 59 i 2014 til 64 i 2017.

Last ned hele undersøkelsen: Natur- og miljøbarometeret Rapport 2017

Se også Natur- og miljøbarometeret 2014

Se også Natur- og miljøbarometeret 2012

Foto over: Linn Elise Jakhelln