👋 Hei, Norsk friluftsliv har lansert nye nettsider!

Du ser nå på en utdatert versjon, besøk heller våre nye sider.

Norsk friluftslivs nettsider →
Ole Marius
Ole Marius

Med Monsen som medisin

Publisert – Sist oppdatert 10.02.2020
Tekst: Linn Elise Jakhelln – Foto: Ole Marius Bjugan

Ole Marius Bjugan var 19 år da han fikk sitt første anfall av panikkangst. Takket være bestefaren og Lars Monsen fant han sin medisin.

Denne våren flytter 26 år gamle Ole Marius Bjugan og samboeren bort fra Trondheim by og til den lille kommunen Mosvik. Der er planen å leve ut småbrukdrømmen. Få bedre tid til jakt, fiske og friluftsliv.

Så nær drømmelivet har han ikke alltid vært.

Angst for å få angst

– En følelse av og ikke få puste og at jeg holdt på å dø. Jeg ble kvalm og svimmel, og begynte å tenke irrasjonelt.

Slik beskriver han sitt første møte med angsten. Det var på flyet på vei hjem fra en tur til Kroatia. Siden kom følelsen oftere og oftere. Han skjønte ikke hva som foregikk.

Det tok lang tid før han fikk beskjeden fra legen om at han hadde fått det som kalles panikkangst.

Med forklaringen fulgte også angsten for å få angstanfall.

– Det er lett å bli sittende innendørs i sitt eget hode med angst. Det har jeg kjent på. Man sier nei til sosiale ting, man slutter å gjøre ting man er interessert i, og graver seg ned i frykt for angsten, forklarer Ole Marius.

Ole M

ENSOMT: – Det er lett å bli sittende innendørs i sitt eget hode med angst, forteller Ole Marius.

Drømmen om et bål i vannkanten

På denne tiden ble han tilbudt medisiner, noe han i etterkant er usikker på om han burde ha takket ja til.

– Det gjorde meg relativt frisk i en periode, jeg klarte å ”fungere” i samfunnet, men det hadde mange negative bivirkninger, og jeg ble aldri kvitt angsten med medisin.

Ole Marius forteller at han gjerne så på TV-programmer med Lars Monsen på NRK når angsten tok ham. Naturprogrammene hjalp ham å roe seg ned.

– Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett alle episodene som finnes av Lars på tur, men det er mange! Det så veldig bekymringsfritt ut å ligge alene ved bålet i vannkanten å skue utover fantastisk natur, sier han.

Inspirert av Monsen bestemte han seg for å ta jegerprøven.

Han husker godt sin første rypejakt, på lavvotur med venner. Hvordan angsten roet seg da han var ute på tur.

Skog

GODE OPPLEVELSER: I møte med naturen roet angsten seg.

Naturen og friluftslivet fikk etter hvert stadig større plass i livet hans. Det var også takket være en hjelpende hånd fra bestefaren.

– Jeg begynte i ny jobb på Steinkjer på denne tiden. Der hadde bestefar en hytte ved Snåsavatnet, som jeg fikk låne. Der bodde jeg i nesten et år alene, forteller han.

Fra tiden på hytta, er det en episode som har gjort spesielt sterkt inntrykk.

– Det var en ettermiddag jeg kom hjem fra jobb. Hodet var utslitt og jeg kjente at angsten tok tak, så jeg satte meg på verandatrappen for å få litt frisk luft. Plutselig danset nordlyset over meg. Et så sterkt nordlys har jeg aldri sett før eller siden, forteller han.

Han ble sittende og se på de dansende fargene, og plutselig slo det ham. Angsten hadde sluppet taket.

Har en lang vei å gå

Etter dette kom anfallene av panikkangst sjeldnere og sjeldnere. Nå er de nesten helt borte.

– Det er forsket på psykisk helse og natur, der man ser at det har en positiv effekt på psyken vår. Hjernen blir stimulert på en unik måte. Og så er det så mye vakkert å se på. Dyrelivet, lyden av bålet, lukten av bål, frisk luft og alt det andre fantastiske naturen har å by på. Bekymringer og tanker man har i hverdagen forsvinner ute i naturen.

Ole Marius mener vi fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder det å ta i bruk naturen i forebygging og behandling av psykiske lidelser.

– Jeg tror alt for mange leger behandler pasienter med medisiner, istedenfor å bruke tid på pasienten og sette seg inn i hva de faktisk har behov for.

Hans løsning ble å slutte på medisinene, og heller utsette seg for angsten. Oppleve at han mestret den.

– Ute i naturen finner man en ro og en frihetsfølelse man ikke finner andre steder. Der er man alene og man trenger ikke å tenke på noen andre enn seg selv og eventuelt turfølget. Man får masse mestringsfølelse.

I ettertid sitter han igjen med en unik nærhet til naturen, som han ikke ville vært foruten.

– Naturen er en perfekt arena i mine øyne. Et trygt sted jeg kan koble av å hente meg inn igjen, forklarer han.

natur

TURKAMERAT: Ole Marius har funnet en god turkamerat i hunden Bror.

Vil du se flere bilder fra Ole Marius Bjugan og hans turer sammen med hunden Bror? Ta en kikk på Instagramprofilen hans!

Del denne artikkelen