Norsk Friluftsliv hadde nylig sitt første møte Sametinget. Målet var å identifisere felles saker av interesse, og legge et grunnlag for samarbeid i tiden framover.
Både i vår egen historie og internasjonalt, finnes det nok av eksempler på at naturinteresser og urfolksinteresser ofte går hånd i hånd. I likhet med friluftslivet, er også den samiske kulturen avhengig av naturgrunnlaget. Når noen ønsker å bygge ned natur, er det kanskje ikke så rart at det er de som har et aktivt forhold til naturen, som er mest opptatt av å ta vare på den.
– Norsk Friluftsliv og Sametinget kan ha felles interesser i mange spørsmål der nedbygging av natur skal behandles etter plan- og bygningsloven. Saker som omhandler gruvedrift, vindkraft, reiseliv og turisme, er noen av eksemplene, sier Gøril Huse, nestleder i Norsk Friluftslivs styre.
I Norsk Friluftslivs politiske arbeid opplever vi dessverre at naturens reelle verdi for sjelden tas med i beregningen i arealsaker. Denne problematikken er også velkjent for Sametinget. En av sakene de tok opp på møtet, er selskapet Nussirs planer om gruveutvikling i Kvalsund i Finnmark. Om disse blir vedtatt, vil de kunne medføre at beiteområder og viktige naturarealer forsvinner.
I 2019 fyller Norsk Friluftsliv 30 år. Det gjør også Sametinget. Forhåpentligvis blir møtet et godt utgangspunkt for et videre samarbeid mellom de to 30-åringene.
Tilstede fra Sametinget var sametingspresident Aili Keskitalo, sametingsråd Silje Karine Moutka, politisk rådgiver Eirik Larsen og direktør Rune Sverre Fjellheim. Fra Norsk Friluftsliv stilte styremedlemmer Linda Verde og Gøril Huse, samt generalsekretær Lasse Heimdal og fagsjef samfunnskontakt Siri Meland.