– Midla til friluftsliv har auka frå 2008 med over 60% til 153 mill i 2013. I tillegg blir det gjeve betydelege beløp til tiltak og aktivitet for friluftsliv frå spelemidlane. Ingen løfter om nye større satsinger på friluftsliv – dette var noen av tilbakemeldingene fra miljøvernministeren, som svar på organisasjonenes krav om mer handling og… Read more »
Ingen løfter om nye større satsinger på friluftsliv – dette var noen av tilbakemeldingene fra miljøvernministeren, som svar på organisasjonenes krav om mer handling og mer ressurer friluftsliv og til helsefremmende arbeid.
3. juni i år sendte FRIFO organisasjonene et åpent brev til Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell med krav om oppfølging av idrettsmeldingen og folkehelsemeldingen i kroner og handling. Organisasjonene krevde en likeverdig behandling med idretten når det gjelder ressurser, og at regjeringen styrker det helsefremmende arbeidet med et ekstra løft for friluftsliv og fysisk aktivitet som monner i en nasjonal sammenheng.
Brevet fra FRIFO organisasjonene kan leses HER
Statsråd Solhjell viser i et svarbrev datert 26 juni blant annet til hva som gjøres for å sikre friluftsområder, en kommende strategi for et aktivt friluftsliv, planer om friluftslivets år 2015 og en budsjettøkning på 60% fra 2008 til 153 mill i 2013.
Brevet fra statsråd Solhjell kan du lese her: 2013-06-26 Brev fra Solhjell
– Regjeringen og Miljøverndepartementet har utvilsomt gjort mye riktig og viktig gjennom årene for å fremme friluftsliv. Men når det gjelder hva som skal til for å øke fysisk aktivitet i befolkningen, er vi ressursmessig på to ulike planeter, kommenterer FRIFOs generalsekretær Lasse Heimdal.
– De fleste vet at det er kombinasjonen av tilrettelegging, motiverende informasjon, «milde reguleringer», felleskap og incentiver som øker aktivitet. Reguleringer for eksempel i form av innføring av fysisk aktivitet i skolen, eller tilretteleggelse i form av anskaffelser av egnede områder, er samfunnets ansvar. Men på de fleste andre områder kan frivillige krefter med offentlig støtte gjøre et stort arbeid til svært lave kostnader for samfunnet, sier generalsekretæren.
Det er ikke de mest aktive i friluftslivet eller for den saks skyld i idretten som trenger mer offentlig støtte til tilrettelegging og aktivitetstilbud, hevder Heimdal. Men de 80% for lite aktive gjør det. Og mange av dem er motivert for friluftsliv.
Våre politikere tar ikke inn over seg at andelen ikke-smittsomme sykdommer som skyldes inaktivitet er i ferd med å velte velferdssamfunnet. Vi bruker i dag anslått over 40 000 kroner pr innbygger i året på å reparere helse. Da kan vi ikke skryte av at vi bruker 31 kroner pr innbygger pr år på friluftsliv over Miljøverndepartementets budsjett, eller snaut 5 kroner pr innbygger til sammen fra spillemidlene til friluftstiltak for barn og unge og anlegg for friluftsliv i fjellet.
– Regjeringen mener det er fornuftig å investere 300 kroner pr innbygger på idrett. Det har vi ingen ting i mot. Men hvorfor fremstilles vi som kravstore når vi foreslår en årlig investering på 50 kroner pr innbygger til lavterskelaktiviteten friluftliv? Det ville endret statsbudsjettet med 0,009 prosent, eller miljøverndepartementets budsjett med ca 1,8 prosent. Men pengene ville kommet tilbake i form av reduserte helsekostnader, og ikke minst gi livskvalitet og aktivitet for svært mange mennesker, mener FRIFOs generalsekretær.
(Fotograf: Berit Roald/Scanpix)
