Hvordan inkludere?
Her har vi samlet noen gode tips og råd basert på erfaringer fra ulike aktører i organisasjonslivet. Samarbeid med aktører som er i kontakt med målgruppen, bygge tillit og gi god informasjon til foreldre, medvirkning og gratis/åpne tilbud er virkemidler som fungerer for å få til rekruttering og inkludering.
Inkludering på 1 2 3
Det første man kan gjøre er å stille seg disse spørsmålene:
- Hvilke målgrupper er med i vårt lokallag i dag?
- Hvilke målgrupper vil vi nå ut til?
- Hvordan når vi ut til denne målgruppen?
- Hva kreves for å få flere til å ville være med i vårt lokallag?
- Hva trenger vi for å lykkes i vår ambisjon om å inkludere flere?
Når man har identifisert eget lokallag, og vet hvilken målgruppe man vil jobbe med, vil det neste steget være å sørge for at man har en inkluderende kultur.
Å endre organisasjonskulturen er avgjørende for inkluderingsarbeidet. Og hvis man skal lykkes, må man våge å ta tak i og endre fastgrodde oppfatninger og verdier. Derfor vil kanskje det viktigste være å starte med å sjekke hvor inkluderende man er fra før. Benytt deg av sjekklisten vår eller den Frivillighet Norge har i sitt workshophefte, begge finner du her: Sjekkliste for mangfold i foreningen.
Økonomi som barriere for deltakelse
Mange barn og unge vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Friluftsaktiviteter skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi. Fritidserklæringen sier at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn.
Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap (NDFU) blant barn og unge har utviklet et gratis informasjon- og handlingsverktøy som kan brukes for å skape diskusjon og øke bevisstheten om utenforskap som følge av fattigdom blant barn og unge. Verktøyet kan brukes for å komme frem til konkrete ideer til hvordan man kan jobbe for å finne løsninger som gjør at barn får mulighet til å delta. Verktøyet finnes i to versjoner; en for kommune og en for frivillighet.
Les mer og last ned verktøyet HER>>
NDFU har også utviklet en sjekkliste for bruk på nasjonalt nivå i frivillige organisasjoner. Hensikten med sjekklista er skaffe overblikk på hvordan man jobber med inkludering og ALLEMED i dag, og inspirasjon til hvordan man kan jobbe videre med tema.
Sjekklisten kan lastes ned her!
BUA – gratis utlån av utstyr.
Norsk Friluftsliv inngikk i oktober 2016 en samarbeidsavtale med BUA for å gjøre utstyr mer tilgjengelig – og på den måten få flere ut oftere.
BUA er en nasjonal forening og nettverk av utstyrsordninger som skal gjøre det enklere for barn og unge å låne utstyr til idrett og friluftsliv. Mange utstyrsordninger heter Skattkammer, noen Frilager eller Frigo, men de aller fleste heter BUA. Utstyrsordningene drives av kommuner eller frivillige organisasjoner som f.eks. idrettsklubber, frivilligsentraler eller Kirkens Bymisjon. Felles for BUA-nettverket er ønsket om å gjøre det enklere for barn og unge å låne utstyr.
På hjemmesiden http://www.bua.io/ finnes oversikt over hvor man kan låne utstyr, hva man kan låne, åpningstider og adressen til utlånsordningene i BUA-nettverket. Her kan alle låne, enten det er fordi de vil teste en ny aktivitet og spare miljøet, eller synes utstyr er dyrt.
BUAordningen fungerer som et bibliotek, hvor man oppretter en låneprofil på hjemmesiden og deretter kan låne så mye og ofte man vil. Mindreårige må ha med foreldre eller fullmakt fra foreldre når de låner første gang. Deretter behøver de ikke ha med foreldre. Og det er helt gratis å låne.
Flerkulturelt friluftsliv
Friluftsliv kan være en god inngang for personer med innvandrerbakgrunn til inkludering og forståelse av det norske samfunnet, og naturen kan være et unikt virkemiddel til å skape mer kulturelt mangfold i friluftslivet. Det kan gi bedre helse, mer fellesskap, bedre kulturinnsikt og nye relasjoner. Samtidig er det viktig å huske på at ikke alle har samme forhold til natur og friluftsliv, og at man har ulike forutsetninger og erfaringer. Finnes det krokodiller i elva? For deg er det kanskje naturlig at det ikke finnes farlige dyr som krokodiller i elva, eller andre steder i naturen, men kommer du fra et land hvor dette er vanlig er ikke det like naturlig.
Norsk Friluftsliv i samarbeid med rådgivende gruppe har laget en liste med noen enkle tips og råd som kan være gode å ha med seg på veien til et mer flerkulturelt friluftsliv.
De ni tipsene og rådene finne du her.
Les mer om Flerkulturelt friluftsliv HER>>
Tilrettelagt friluftsliv
Norsk Friluftsliv vil arbeide for et trygt og mangfoldig friluftsliv for alle, og bidra til å senke barrierene for deltakelse. Friluftsaktivitet skal være like tilgjengelig for alle uavhengig av funksjonsevne. Så her har vi forsøkt å samle noen tips og nyttige lenker på hvordan man kan tilrettelegge friluftsliv for personer med funksjonsnedsettelse.
For å kunne tilrettelegge en aktivitet må man først forstå barrierene. I et notat fra Unge funksjonshemmede om barrierer som ungdom med funksjonsnedsettelser møter i kultur og idrett, identifiserer de tre hovedbarrierer for deltakelse i fysisk aktivitet. Det er sosiale barrierer, fysiske barrierer og mangel på kunnskap. Den sosiale barrieren karakteriseres ofte av undervurdering av kompetanse og mestring, og fordommer hos omgivelsene. Den fysiske barrieren tar for seg manglende tilrettelegging, for eksempel for hørselshemning. Den siste barrieren tar for seg manglende kunnskap og forståelse av diagnose og evne, og det kan for eksempel dreie seg om varierende energinivå på grunn av diagnose, eller behov for tilrettelegging basert på situasjon, snarere enn arena.
Det å forstå disse barrièrene og ha dialog med målgruppen man ønsker å jobbe med er viktig for å tilrettelegge og tilgjengeliggjøre. Forøvrig er det beste tipset å samarbeide med interesseorganisasjoner for målgruppen (se liste under).
God informasjon er også viktig, og kanskje spesielt viktig for denne målgruppen. Mange frastår fra å delta i kultur- og fritidsaktiviteter fordi de mangler informasjon om aktiviteten og hva den innebærer (kan jeg delta på det som er planlagt? Krever det mye av meg? Er det mulig å engasjere seg på ulike måter? Kan jeg få det til med nedsatt bevegelse, syn, eller hørsel? Er det lagt inn pauser slik at jeg får tatt medisiner, restituert?), lokalet (er det mulig å komme seg inn og rundt i lokalet? Vil det være teksting/tolking av det som blir formidlet? Finnes det teleslynge?), parkeringen (finnes det ledig HC-parkering?), hva med uteområdene? (Finnes det benker og tilgjengelige rasteplasser i det fri? Tilrettelagte badeplasser? Tilgjengelige utedoer?), kan jeg ta med ledsager gratis? Disse er alle eksempler på spørsmål som man kan stille seg. Informasjon bør gis på en inkluderende og likeverdig måte, også er det aldri dumt å oppgi hvor man kan henvende seg, om man har spørsmål.
Norske interesseorganisasjoner
- Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
- Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen
- Handikappedes Barns Foreldreforening
- Hørselshemmedes Landsforbund
- Norges Blindeforbund
- Norges Døveforbund
- Norges Handikapforbund
- Norsk forbund for utviklingshemmede
- Cerebral Parese-foreningen
- ParaKrik (Kristen Idrettskontakt)
- Landsforbundet for kombinert syns- og
hørselshemmede/døvblinde - Foreningen Norges Døvblinde
- Landsforeningen for ryggmargskadde
Man kan også ta kontakt med støttekontakttjenesten eller lignende i kommunen.
Du kan også finne mer informasjon her: Fritidforalle.no, og Aktivung.no.
Her kan du lese DNTs: Turtips for synshemmede