Friluftslivet er noe av det beste med norsk kultur. Hvorfor gjøres det da ikke en innsats for å introdusere innvandrere for denne delen av samfunnet vårt?
Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Ut på tur, aldri sur. Søndagstur, skitur og bli-kjent-tur. Det finnes nærmest ikke noe norskere enn turen og friluftslivet.
Nå under pandemien har det blitt ekstra synlig hvor viktig det norske friluftslivet er. I naturen finner vi nordmenn ro og stillhet, sosialt fellesskap, er fysisk aktive og får gode opplevelser som hjelper oss å takle hverdagen bedre.
For mange flyktninger er denne måten å bruke naturen på, helt ukjent. Noen bor i Norge i flere tiår uten å noen gang komme seg ut i skog og mark. For mange er til og med naturen noe skummelt, som man har lært som barn at man bør holde seg langt unna på grunn av farer
En nøkkel til et godt liv
Jeg mener at det finnes en nøkkel til det norske samfunnet som regjeringen hittil har oversett i integreringsarbeidet. Den nøkkelen er friluftslivet, frivilligheten og turkulturen vår.
Når kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby nå etterlyser gode løsninger for å gi innvandrere trygge, gode og frie liv, håper jeg hun vil lytte.
Slik det er i dag, får nemlig ikke alle som kommer hit til Norge muligheten til å delta i friluftslivet. For hvordan skal man det hvis man kommer hit helt uten nettverk, uten norsk språk og uten den kulturelle kompetansen som er så selvsagt for mange nordmenn?
Bør inn i loven
Jeg tror at det å bringe friluftskulturen vår videre til de som kommer hit, er viktig for å lykkes med integreringen.
I den nye integreringsloven som nå er på trappene, bør derfor opplæring i friluftsliv og frivillighet inn som en lovfestet del av introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger.
Det skal ikke være tilfeldig i hvilke kommuner man inviteres med på tur eller ikke. Alle bør få muligheten til å bli med.
Her har friluftsorganisasjonene, med sine over 5000 lag og foreninger, mye å bidra med. Vi sitter på masse kompetanse, turglede og formidlingsvilje, og jobber hardt hver dag for å få flere med oss ut i naturen. Vi kan dette.
Ikke alle vet at ull er gull
Mange av oss lærer fra vi er små barn at ull er gull, og hvilke sko vi trenger til ulikt vær. Det er lett å ta for gitt det vi har fått inn med morsmelka.
Erfaringer fra blant andre Den Norske Turistforening, har vist hvor mye det å bli invitert inn i frivilligheten og friluftslivet kan bety for noen som kommer hit til Norge. At det er en unik nøkkel som gjør det lettere å forstå sosiale koder og strukturer, og å bli inkludert i samfunnet.
At det å bli introdusert for matpakken, søndagsturen og hvordan man kler seg for opphold utendørs gjennom alle årstider, faktisk kan forandre liv.
Gjennom frivilligheten møter man også mennesker og bygger nettverk. Det kan ha stor betydning for å finne veier inn i arbeidslivet og for å slå gode røtter i et lokalsamfunn. Naturen kan også bety mye for den fysiske og psykiske helsa. Det er viktig med tanke på at flerkulturelle i dag er mindre fysisk aktive og mer utsatt for psykiske plager enn andre grupper.
Frykter hastebehandling av loven
Med en minister som etterlyser flere gode løsninger, og med en ny integreringslov på trappene, skulle man tro at alt lå til rette for en skikkelig integreringsdugnad. Mye tyder dessverre på at det ikke er så enkelt.
For mens forslaget til den nye loven var ute på høring, nettopp for at blant andre frivillige organisasjoner skulle få komme med innspill, har regjeringen drevet dobbeltarbeid. På samme tid gikk de nemlig i gang med å utarbeide en forskrift til samme lov. Og ikke nok med det: De er allerede godt i gang med å lage en ny læreplan, basert på denne loven!
Det kan altså virke som at regjeringen driver hastearbeid med den nye og viktige integreringsloven. I så fall frykter jeg at vi og resten av frivilligheten snakker for lukkede ører.
La frivilligheten slippe til!
Hvis det er noe vi i Norge er like glade i som friluftslivet, så er det den norske dugnadsånden. Når kunnskaps- og integreringsministeren nå maner til dugnad for integreringen, håper jeg hun mener det.
De frivillige organisasjonene står klare til å bidra med å gi nyankomne viktig kulturkompetanse, sosiale felleskap og introduksjon til norsk natur, men det krever at regjeringen lar oss slippe til. Både nasjonalt i høringsprosesser, og lokalt i samarbeid med kommunene.
La oss få til et løft for å invitere de som kommer hit til Norge med ut i naturen – stedet der det er aller størst sjanse for å møte på en nordmann som sier hei.