Stortingsflertallet om å flytte vindkraftsaker fra energiloven til plan- og bygningsloven styrker lokale og demokratiske prosesser. Likevel er det ikke tilstrekkelig for å løse problemene i den naturskadelige vindkraftutbyggingen
Sist uke resulterte forhandlinger på Stortinget til at vindkraftsaker ikke lengre skal behandles etter energiloven. Nå skal disse behandles etter plan- og bygningsloven, som i prinsippet vil bety at kommunene får myndighet til å avgjøre om det skal etableres vindkraftverk i egen kommune.
Frem til nå har staten hatt siste ord i vindkraftsaker gjennom energiloven og har på mange måter vært en kime til mye av frustrasjonen i Kommune-Norge, hvor man har følt at lokaldemokratiet har blitt overkjørt.
Viktig med legitimitet og involverende prosesser
Norsk Friluftsliv er ikke prinsipielt mot vindkraft på land, men vi er opptatt av å unngå store nye inngrep i intakte natur- og friluftslivsområder. En rekke kommuner har vært imot vindkraftutbygginger nettopp fordi inngrepene medfører store negative konsekvenser for biologisk mangfold og naturen som kilde til naturopplevelser, livskvalitet og bolyst.
Det er derfor positivt at politikerne nå hører på kommunene og gir dem større makt over sine egne arealer i vindkraftspørsmål. Dette grepet kan føre til bedre diskusjoner lokalt og mer demokratiske og involverende prosesser, noe som er avgjørende for å øke tilliten til det grønne skiftet vi står ovenfor – klimatiltak må oppleves rettferdig.
Plan- og bygningsloven er ingen garanti
Kommunene planlegger bruken av sine arealer ved hjelp av plan- og bygningsloven, og sitter dermed med nøkkelen til bærekraftig og naturvennlig arealplanlegging.
Det er imidlertid viktig å påpeke at plan- og bygningsloven ikke er en garanti for at fremtidens vindkraftprosjekter ivaretar natur- og friluftsivsinteressene på en bedre måte enn praksisen har vært under energiloven.
Til tross for at plan- og bygningsloven omtales som Norges viktigste naturlov, forekommer mange av arealinngrepene som truer det biologiske mangfoldet nettopp gjennom kommunenes arealforvaltning og nevnte lovverk.
Utfordringene vi er vitne til henger sammen med at kommunene stadig får større klima og naturansvar, uten at de får øremerkede midler til kompetanseheving eller konkrete verktøy fra myndighetene til å håndtere dette ansvaret.
Forskningsrapporter og miljø- og friluftslivsorganisasjonene har lenge argumentert for at natur- og plankompetansen og kapasiteten i kommunene må økes, og nå blir det ekstremt viktig.
Stortingspolitikerne må fullføre arbeidet
Ingen av utspillene fra stortingspartiene de siste dagene har presisert hvordan naturen skal tas vare på i vindkraftsaker. Enigheten om plan- og bygningsloven er bare en del av løsningen som må følges opp av Stortinget med klare nasjonale retningslinjer
Når kommunene nå også skal få lokal kompensasjon, kan det bli stort press lokalt for å bygge mer vindkraft. Derfor trenger vi i tillegg et strengt og godt nasjonalt konsesjonsregime som sikrer våre felles naturverdier, og stanser naturødeleggende vindkraft.
Norsk Friluftsliv, Norges Naturvernforbund (NNV), Sabima, Norsk Ornitologisk Forening (NOF) og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) mener at følgende grep er nødvendige:
- Nasjonale myndigheter må ha mulighet til å gi tidlig avslag når de får melding om et nytt prosjekt. Kriterier for tidlig avslag må være felles for alle vindkraftprosjekter i Norge, og de må inkludere blant annet inngrepsfrie naturområder og viktige områder for fugletrekk.
- Det må lovfestes at hensynet til natur og friluftsliv skal veie tungt ved tildeling av konsesjon.
- Miljømyndighetene må få myndighet til å avvise store inngrep i naturen.
- Miljødirektoratet og Fylkesmannen må få formelt ansvar for konsekvensutredninger på natur, og det må stilles langt strengere krav til konsekvensutredninger for natur.
- Det må utarbeides en helhetlig plan for fornybar energiutbygging i Norge, der tiltak som er bra for både klima og naturen blir prioritert.
