Natur- og friluftslivshensyn veier ikke tungt nok i Stortingets behandling av den nye meldingen om vindkraft på land, mener Norsk Friluftsliv.
Tirsdag 01.12 ble meldingen fra regjeringen om vindkraft på land behandlet på Stortinget. Enstemmig ber Stortinget regjeringen om å:
- sette en frist på inntil 5 år fra et prosjekt er endelig godkjent til vindkraftanlegget må være i drift.
- om at det i konsesjonen fremkommer antall og høyde på vindturbiner.
- fremme forslag om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftverk i plan- og bygningsloven.
- sørge for at svensk-norsk elsertifikatordning og særskilte avskrivingsordninger for vindkraftanlegg avvikles senest 31.12 2021.
- fremlegge alternativ for hvordan det kan stilles garanti for opprydding ved oppstart av vindkraftanlegg.
- vurdere endringer i vindkraftbeskatningen.
- komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med vurdering av hvordan lokal kompensasjon og forutsigbare rammebetingelser kan sikres.
Skuffende lavt naturengasjement
Til tross for noen positive innstramminger i konsesjonsregimet, er Norsk Friluftsliv skuffet over Stortingets innsats for naturen.
Et flertall ledet an av Høyre, FRP, KRF og Venstre, sa nei til blant annet krav om helhetlig energi- og klimaplan, klimaregnskap, strengere krav til konsekvensutredninger og naturkartlegginger, og å nekte nye konsesjoner i villmarkspregede områder. I tillegg til regjeringspartiene, stemte Senterpartiet i mot et forslag som ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om forbud mot nedbygging av myr.
– Det er urovekkende at en vår tids største utfordringer, nemlig tap av naturmangfold, ikke blir tatt mer på alvor av våre folkevalgte når det gjelder fremtidige vindkraftutbygginger, sier Hans Erik Lerkelund, fagsjef naturforvaltning i Norsk Friluftsliv.
Han mener det er et paradoks at flertallet stemte ned forslagene som kunne styrket naturhensyn og hindret videre nedbygging av natur- og friluftsområder, når samtlige partier har talt lokaldemokratiets og naturens sak helt frem til komitébehandlingen og votering på Stortinget.
– Det er synd at regjeringen her ikke velger å lytte til folket. Irreversible naturinngrep, tap av biologisk mangfold og friluftsområder som gir livskvalitet og bolyst, er blant hovedårsakene til det voksende folkeopprøret mot vindkraftutbygging, påpeker Lerkelund.
Plan- og bygningsloven er ingen garanti
Norsk Friluftsliv mener imidlertid det er positivt at stortingspolitikerne nå hører på lokaldemokratiet og kommunene, og gir dem større makt over sine egne arealer i vindkraftspørsmål.
– Klimatiltak må oppleves som rettferdige, og dette er et grep som nok kan føre til bedre diskusjoner lokalt. Mer demokratiske og involverende prosesser er avgjørende for å øke tilliten til det grønne skiftet vi står ovenfor, mener Lerkelund.
Han understreker likevel at enigheten om plan- og bygningsloven bare er en del av løsningen, og at loven i seg selv er ikke en garanti for at fremtidens vindkraftprosjekter ivaretar natur- og friluftsivsinteressene på en bedre måte enn tidligere.
– Til tross for at plan- og bygningsloven omtales som Norges viktigste naturlov, forekommer mange av arealinngrepene som truer det biologiske mangfoldet nettopp gjennom kommunenes arealforvaltning og nevnte lovverk. Når kommunene nå også skal få lokal kompensasjon, kan det bli stort press lokalt for å bygge mer vindkraft, påpeker Hans Erik Lerkelund.
Norsk Friluftsliv mener derfor at vi i tillegg trenger et strengt og godt nasjonalt konsesjonsregime som kan sikre våre felles naturverdier, og stanse naturødeleggende vindkraft.
Les hele voteringsoversikten her