Slik kan lokalpolitikere redde naturopplevelsene på Rødlista

Sommeren 2023 kunne WWF Verdens naturfond, Den Norske Turistforening og Norsk Friluftsliv presentere den nye «Rødlista for truede naturopplevelser». Lista er et resultat av nær 1500 nominasjoner fra hele landet, en uavhengig juryvurdering og stemmer fra mer enn 16.000 personer. 

Her er den rangerte lista folket har stemt fram: 

1. Fugleliv og naturlyder
2. Frodig flora og et yrende dyreliv
3. Urørt natur
4. Levende hav og fjorder
5. Nærnatur
6. Gammelskog
7. Kyst og strandsone
8. Høsting på naturens premisser
9. Stillhet og mørke
10. Skigåing, årstider og snørike vintre

Det enorme engasjementet rundt rødlista viser hvor viktig naturen er for folk. Heldigvis er det mye lokalpolitikere kan gjøre for å ta vare på både naturen og opplevelsene folk er opptatt av. Vi har derfor samlet politiske løsninger som de nye folkevalgte i kommunene kan ta i bruk for å ta vare på de ti opplevelsene.

For det første foreslår vi at kommunene tar disse overordnede grepene:  

1. Sett mål om å bevare naturopplevelser 

Naturopplevelser kan være alt fra rusleturer i nærområdet til jakt, fiske, sykling, padling og andre typer friluftsliv, og slike opplevelser betyr mye for mange. Derfor foreslår vi at kommunen, gjennom kommuneplanen, vedtar å sikre og øke tilgangen til naturopplevelser for sine innbyggere. Kommunen bør følge opp målet gjennom å legge forpliktende føringer som begrenser nedbygging av naturen, og å sette bedre tilgang til natur som en betingelse for framtidige arealplaner. 

2. Sett mål om å bruke naturopplevelser i kommunens tjenester og virksomheter 

Det å være aktiv i naturen er både sunt, tilgjengelig og gratis, og det er vanskelig å overvurdere hva det betyr for folkehelsa. Derfor foreslår vi at kommunen setter seg som mål å bruke naturen aktivt i alle kommunens tjenester fra helse og omsorg til oppvekst og utdanning. Kommunen kan også stimulere tilbud som ligger utenfor kommunens ansvar til å satse på dette. Målet bør følges opp med en konkret plan for hvordan naturen kan brukes forebyggende i disse tjenestene, med tilhørende handlingsplaner for hvert enkelt tjenesteområde. 

Les og last ned veilederen: Kommunale løsninger for Rødlista for truede naturopplevelser 

Her følger konkrete forslag til hvordan kommunene kan at vare på hver av de ti opplevelsene på «Rødlista for truede naturopplevelser».

 1. Fugleliv og naturlyder

De viktigste grepene kommunen kan ta for at vi i framtiden skal kunne oppleve fugleliv og naturens egen lyder, er å la være å bygge ned rike naturområder, fremme et rikt kulturlandskap og begrense motorferdsel i viktige naturområder. For å få til dette må kommunen kartlegge de viktigste naturområdene for fuglelivet, og sikre disse som hensynssoner i kommunens arealplaner. Kommunen bør også lage en egen handlingsplan mot støy, noe som vil gagne både dyr og mennesker.  

2. Frodig flora og yrende dyreliv

Den største trusselen mot naturmangfoldet er at vi bygger ned artenes leveområder. Det viktigste kommunen kan gjøre er derfor å si nei til utbygginger som går ut over naturmangfoldet, sette mål om arealnøytralitet, og revidere gamle reguleringsplaner. Det er også avgjørende at kommunen kartlegger naturmangfoldet, og lager en naturmangfoldplan med hensynssoner og tiltak for skjøtsel eller restaurering. Det kan for eksempel innebære å gjøre om kommunale gressplener til blomstereng. 

3. Urørt natur

Nedbygging og arealendringer er trussel nummer én mot den urørte naturen. Kommunen bør derfor si nei nei til nye byggeprosjekter i urørt natur, og heller styre disse til områder som allerede er bebygd og ha et oppdatert planverk, som gir særlig beskyttelse av inngrepsfrie naturområder og som fastsetter en langsiktig bindende grense mellom utbyggingsområder og natur. Ofte kan man også forbedre det som allerede finnes av infrastruktur, i stedet for å bygge nytt. Kommunen bør også kartlegge egen natur, vedta hensynssoner og foreslå områder for varig vern. 

4. Levende hav og fjord

Forurensning, overfiske og arealbruk kan true livet i hav og fjorder. Derfor bør kystkommuner kartlegge naturmangfoldet i egne sjøområder, og foreslå områder for vern. Et eksempel på dette kan være å sette av egne fredningsområder for hummer. Gjennom kommuneplanens arealdel eller en egen kystsoneplan kan kommunen prioritere hvordan sjøarealene skal brukes, og fastsette langsiktige retningslinjer både for bruk og vern. Kommuner med avrenning til belastede fjordsystemer bør gjøre det de kan for å begrense forurensning fra kommunale avløp, landbruk og oppdrett. De bør også lage en handlingsplan for å redusere plastforurensing og legge til rette for oppsamling av avfall og strandrydding lokalt.

5. Nærnatur 

Allemannsretten sikrer at alle har mulighet til å ferdes i naturen, men ikke at alle faktisk har natur i nærheten. Kommunen bør derfor vedta at alle innbyggere skal ha nærnatur innen 500 meter fra der de bor. Dette bør de følge opp gjennom å vedta juridisk bindende markagrenser og sikre vern av grønne lunger og turveier der folk bor, gjennom kommuneplanens arealdel. Kommunen bør også ha dette som utgangspunkt når de planlegger boligområder og turveier. 

6. Gammelskog

Mosegrodde gammelskoger er bra for naturmangfoldet, og også en favoritt blant friluftsglade. Kommunen bør derfor kartlegge gammelskog og annen skog som er viktig for friluftslivet, og markere slike områder gjennom juridisk bindende markagrenser og hensynssoner. Kommunen kan også foreslå at områder med store naturverdier blir vernet gjennom frivillig skogvern. Hvis kommunen eier egen skog, bør man verne de mest verdifulle områdene og innføre fleraldersskogbruk på resten, altså skogbruk uten flatehogst.  

7. Kyst og strandsone

Kommunen kan vedta et mål om å gjøre strandsonen tilgjengelig for allmennheten, og sikre viktig naturmangfold som finnes der. Dette bør følges opp ved å kartlegge strandsonen, lage helhetlige arealplaner med klare bestemmelser, og ved å være strenge med å gi dispensasjoner fra byggeforbudet. Kommunen kan også tilrettelegge og sikre verdifulle friluftslivsområder, og bruke muligheten de har til å fjerne ulovlige stengsler i strandsonen.  

8. Høsting på naturens premisser

Høstingskultur kan handle om både gamle tradisjoner og nye måter å bruke naturen på. For å fremme høsting fra naturen kan kommunen og lokalpolitikere bidra på flere måter: De kan ta inn i fag som mat og helse og naturfag i grunnskolen, støtte friluftslivorganisasjoner som driver kurs og opplæring, og støtte arrangementer og andre aktiviteter som løfter fram høsting fra naturen. 

9. Stillhet og mørke 

Kommunen kan lage en politikk for stillhet og mørke, og fastsette bestemmelser og retningslinjer eksempelvis knyttet til utendørs lyssetting. I tillegg bør kommunen kartlegge viktige natur- og friluftslivsområder, og begrense motorisert ferdsel i disse områdene. Kommunen kan også lage egen handlingsplan mot støy og for eksempel stramme inn fartsgrenser på sjøen. 

10. Skigåing, årstider og snørike vintre

Kommunen spiller en nøkkelrolle i klimaomstillingen. Noe av det viktigste kommunen og kommunepolitikere kan gjøre er å vedta egne klimamål, lage egne klimabudsjett og gjennomføre tiltak som støtter opp om de nasjonale klimamålene. For å bidra til å bygge et samfunn uten klimautslipp må kommunen prioritere å la klimaavtrykket være førende i alle beslutninger som tas. Dette gjelder både for beslutninger knyttet til arealbruk, transport og landbruk, og kommunal drift og anskaffelser.  

Vi ønsker de nye kommunestyrene lykke til med arbeidet, og bistår gjerne med vår fagkompetanse.

WWF, DNT og Norsk Friluftsliv vil samtidig jobbe for nasjonal politikk og rammeverk som styrker naturen og naturopplevelsene. Vi vil også arbeide for at Stortinget bevilger mer midler både til kommunenes plan- og miljøkompetanse, og til kartlegging av natur i kommunene.