Norsk Friluftsliv har lenge jobbet for å få allemannsretten grunnlovsfestet. Dessverre ble ikke forslaget vedtatt i Stortinget, men debatten har likevel ført til viktige erkjennelser og en liten seier for friluftslivet.
21. mai behandlet Stortinget forslaget om å grunnlovsfeste allemannsretten. Selv om det var bred støtte, fikk ikke forslaget det nødvendige to tredjedels flertallet som kreves for grunnlovsendringer.
Det er likevel positivt at samtlige partier som gikk opp på talerstolen snakket varmt om allemannsretten. Det var bred enighet om viktigheten av å ta vare på denne grunnleggende rettigheten.
– Naturen har en egenverdi, og grunnlovfesting av allemannsretten vil styrke naturens rettsvern i en tid hvor den norske naturen er under massivt press, argumenterte Arbeiderpartiets Mani Husseini.
– Vi må huske at naturen er vår i fellesskap. Det er ikke enmannseie; det er allemannsretten som gjelder der, og den bør også gjelde i framtiden. Bevisstheten om at retten til å bruke naturen gjelder uavhengig av eiendomsrett, forsterker også folks oppfatning av at landet er for alle. Det bør vi i aller høyeste grad verne om, sa Seher Aydar i Rødt.
Også partiene som stemte imot forslaget om grunnlovfesting pekte på viktigheten av å sikre allemannsretten.
– Allemannsretten er for Høyre sentral og viktig for norsk friluftsliv, og vi vil i videre lovarbeid selvsagt passe på at den står ved lag. Det framsatte grunnlovsforslaget støttes imidlertid ikke av Høyre, sa Høyres Svein Harberg.
Viktigheten av allemannsretten
Allemannsretten er en grunnstein i norsk kulturarv, og gir oss alle rett til å ferdes i, og oppleve naturen. En undersøkelse fra Ipsos i 2023 viste at hele 95 prosent av befolkningen mener allemannsretten er svært eller ganske viktig for dem. Allemannsretten troner dermed øverst av rettighetene folk anser som aller viktigst, foran både stemmeretten og ytringsfriheten.
Norsk Friluftsliv mener at en grunnlovfesting av allemannsretten ville vært en forsikring for framtida. Dette kan sikre at også kommende generasjoner får nyte verdiene av naturen og friluftslivet.
Argumentene mot grunnlovfesting
Til tross for enighet om at allemannsretten må sikres for framtida, mener flere at grunnlovfesting ikke er veien å gå. Et av argumentene imot er at det bør være svært høy terskel for å endre Grunnloven og at ikke alt som er grunnleggende viktig nødvendigvis skal inn i Grunnloven.
Enkelte argumenterte også for at forslaget ville fått bredere støtte dersom en grunnlovfesting av allemannsretten også omfattet allemannspliktene.
Andre pekte på behovet for å utrede nærmere hvordan allemannsretten heller kan sikres i et bredere lovverk, balansen mellom rettigheter og plikter som allerede eksisterer i friluftsloven, samt hensynet til eiendomsretten. Fare for at en grunnlovfesting kunne føre til overføring av makt fra Stortinget til domstolene ble også nevnt.
Ved voteringen stemte Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne for forslaget om å grunnlovsfeste allemannsretten. Høyre, Senterpartiet (med unntak av én representant), Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus stemte imot.
Forslaget om å grunnlovsfeste allemannsretten fikk dermed ikke det nødvendige to tredjedels flertallet som kreves.
Veien videre
Selv om vi ikke nådde helt frem denne gangen, gir vi ikke opp kampen om å sikre allemannsretten. Norsk Friluftsliv jobber nå videre med å få til et bredt støttet representantforslag om at regjeringen må se på hvordan friluftslivet kan sikres i annet lovverk.
– Norsk Friluftsliv fortsetter å kjempe for at allemannsretten sikres på best mulig måte. På den måten kan også kommende generasjoner nyte, oppleve og høste av den fantastiske naturen vår. Vi håper på bred støtte fra politikerne i arbeidet videre, og oppfordrer alle partier til å sørge for at allemannsretten står sterkt i lovverket, sier generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Bente Lier.
Se fullt referat fra debatten i Stortinget her.
