I dag behandler det sittende bystyret som en av sine siste saker forslaget om de såkalte «aktivitetssonene» i Oslomarka. Dette forslaget er en del av kommuneplanen Oslo mot 2030. Planen foreslår at en rekke områder innenfor markagrensen skal åpne for større grad av tilrettelegging, for å legge til rette for et aktivt friluftsliv, idrett og gode naturopplevelser.
Behandlingen av planforslaget er av nasjonal interesse, både på grunn av det store brukerantallet av Oslomarka, men også fordi forvaltningen av Oslomarka gir signaleffekter om forvaltning av bymarker generelt rundt om i landet.
Som bakgrunn for forslaget om aktivitetssone skrives det i planen blant annet følgende:
Randsonen inntil byggesonen bør betraktes som en variert overgangssone, «aktivitetssone», der byens beboere kan tilbys en mer tilrettelagt bruk enn i resten av marka. Bestemmelser for sonen åpner for rekreative, utendørs aktiviteter, også slike som ikke tradisjonelt har vært oppfattet som «marka-aktiviteter», i den hensikt å møte ulike aldersgruppers behov og hensyn til endrede aktivitetspreferanser.
En rekke organisasjoner og interessenter har avgitt høringsuttalelser til dette forslaget. Mange av dem har vært skeptiske, fordi det i planene ikke har fremgått godt nok hva slags inngrep og tiltak dette faktisk vil åpne for. Norsk Friluftsliv har fulgt debatten med både interesse og uro. Det er liten tvil om at byen har behov for større satsing på friluftsliv og fysisk aktivitet generelt. Erfaringer viser også at små og enkle tiltak for tilrettelegging kan bidra vesentlig til å skape mer aktivitet.
Hovedproblemet med planforslaget er at det i alt for liten grad sier hva slags nye inngrep innenfor markagrensen planen faktisk åpner for. Vi har derfor, sammen med en rekke andre organisasjoner, hatt problemer med å gi forslaget vår fulle støtte.
I Oslo har vi alt for mange dårlige erfaringer med «bare ett tiltak til» utbygginger som i sum over år har rasert mye av byens grøntområder. Sterke grupper presser også på for ulike typer utbygging innenfor markagrensen. Hva vil det bety på sikt hvis vi først begynner å bli mer lempelige på tiltak?
Debatten om planen i finanskomiteen 2.september viser at det er stor politisk uenighet om forslaget. Dersom planene hadde blitt behandlet av det påtroppende bystyret, ville forslaget neppe gått igjennom.
Norsk friluftsliv støtter tiltak som vil fremme friluftslivet. Men planene etterlater stor usikkerhet om hva aktivitetssonene faktisk skal brukes til. I planen refereres det til mulige eksempler som ballfelt, klatreanlegg, sykkeltraseer og skateboardanlegg. I den offentlige debatten trekker også byutviklingsbyråden frem sandvolleyballbaner, terrengsykkelløyper og anlegg som Tryvann vinterpark. Dette er anlegg som krever større inngrep for å kunne realiseres. Det er derfor vanskelig å støtte planforslagene slik de nå foreligger.
