Åpner for gruvedrift i nasjonal laksefjord

​Vedtaket fra regjeringen har skapt sterke reaksjoner over hele landet. Sametingspresidenten Aili Keskitalo mener vedtaket vil ta livet av fjorden.

– Det er veldig skuffende. Det er en overkjøring av veldig pressede og utsatte sjøsamiske og reindriftssamiske interesser, sier sametingspresident Aili Keskitalo til NRK.

Torbjørn Røe Isaksen (H) begrunner tillatelsen med at gruveprosjektet vil styrke næringsgrunnlaget i nord, og bidra med nye arbeidsplasser og kompetanse. Baksiden av medaljen er imidlertid store utslipp og fare for store miljøbelastninger.

– Å påføre en nasjonal laksefjord så mye naturødeleggelser, og til og med i villaksens år, er en miljøskandale. Knapt noe annet land i verden som vi vil sammenlikne oss med, ville gitt en tilsvarende tillatelse, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv.

Villaksen ofres

Oppstart av gruvedriften i Repparfjorden vil blant annet medføre at opp til to millioner tonn tungmetallholdig gruveslam vil bli dumpet i fjorden hvert år. Da Stortinget opprettet nasjonale laksevassdrag og laksefjorder var hensikten å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene særlig beskyttelse. Det var også et mål å bremse menneskelige inngrep i fjordene som kan skade villlaksen.

– Et slikt inngrep i en nasjonal laksefjord er et utilgivelig brudd på den samfunnsavtalen som ble gjort ved etableringen av en nasjonal laksefjord i Repparfjorden, sier Øyvind Fjeldseth, fiskekonsulent i NJFF.

Hvor ble det internasjonale villaksåret av?

I år er det det internasjonale villaksåret. Året er en verdensomspennende satsing, hvor man skal se på hvordan vi som nasjoner skal ivareta våre stammer av vill laks. Norge har et særlig ansvar, da vi forvalter en stor andel av de ville stammene av atlantisk laks. I tillegg har vi en stor oppdrettsindustri som påfører villaksbestanden store utfordringer. Innsiget av villaks til norskekysten er mer enn halvert på få tiår.

– Dette er en dramatisk utvikling som må møtes med gode tiltak der villaksen settes i fokus. Å åpne for gruvedrift og massedeponering i et særlig viktig villaksområde er derfor svært skuffende og uforståelig, avslutter Heimdal

Dramatisk inngrep

Gruveselskapet Nussir ASA er gitt tillatelse til å deponere masser fra gruvedrifta i den nasjonale laksefjorden i Kvalsund kommune. Nussirs produksjon av 50 000 tonn kobberkonsentrat pr år, gir behov for å deponere 400 000 tonn stein i året. Deponeringsarealet er anslått til å bli på ca. 8 kvadratkilometer, noe som utgjør 10-15 prosent av Repparfjorden. All bunnfauna i deponiområdet vil forsvinne som følge av at avgangsmasser plasseres på sjøbunnen.