18 organisasjoner som representerer natur, friluftsliv og hyttefolk mfl, har gått sammen om å be regjeringen ta vare på trivselen ved sjøen og beholde dagens restriksjoner på bruk av vannscooter.
Les kronikken, våre med åtte gode grunner til å ikke tillate mer vannscootertrafikk i Norge.
Nå på vinterstid lengter mange etter sommer i den norske skjærgården. Men i år kan lyden av bølgeskvulp og måkeskrik bli overdøvet av vannscootere i høy fart, helt innpå strender og svaberg: Regjeringen vil oppheve dagens vannscooterfrie soner langs land.
En bred allianse av organisasjoner roper nå varsko: Mer vannscooterkjøring vil gå på bekostning av alle de som bruker kysten og innsjøene som rekreasjonsområde. Flere vannscootere i høy fart nær land vil bety mer støy, flere konflikter og flere ulykker i skjærgården og ved norske innsjøer. Den økte trafikken vil også gå hardt utover sårbare sjøfuglbestander. Frislipp av vannscootere er en korttenkt politikk som vil gagne få, og ødelegge for veldig mange.
Inntil 2013 var det forbudt å bruke vannscooter i Norge. I dag er det tillatt så lenge man holder seg minst 400 meter fra land på sjøen, og 500 meter fra land i ferskvann. Det er lov å passere denne vannscooterfrie sonen for å komme til et område for lovlig kjøring, men da bare i veldig lav fart; maks 5 knop. Prinsippet er at vannscooterne ikke skal ødelegge natur, andres naturopplevelser, sikkerhet eller trivsel langs kysten.
Dersom regelverket for vannscooter fjernes, blir reglene for vannscooter de samme som for båt. Da blir det i praksis fritt fram til å kjøre nærmest overalt. Problemet er at vannscootere er laget for fartslek, og det kjøres ofte med høy fart og brå vendinger på samme område over lengre tid. Konsekvensen av regelendringen vil være flere vannscootere med høy fart og høy lyd, nærmere land.
Organisasjonene som representerer natur, friluftsliv og hyttefolk med flere har derfor gått sammen om å be regjeringen ta vare på trivselen ved sjøen og beholde dagens restriksjoner på bruk av vannscooter.
Her er 8 gode grunner for IKKE å tillate mer vannscooterkjøring:
- Fortrenger de myke trafikantene
Det er allerede et høyt konfliktnivå på sjøen på grunn av høy fart og mye støy. Regjeringens forslag vil øke konfliktene ytterligere. Vi frykter at den økte motortrafikken som vannscooterne medfører nær land, vil fortrenge myke trafikanter som padlere, badende, roere, seilere og dykkere/fridykkere – og redusere rekreasjonsverdien for turgåere, hyttefolk, turister og alle de som oppholder seg ved kysten vår, på innsjøer og ved vassdrag.
- Trussel mot dyre- og fuglelivet
Vår kyst har et rikt fugle- og dyreliv, med viktige hekke- og yngleplasser. Forskning viser at vannscooterkjøring virker negativt på dyrelivet gjennom støy og bevegelse. Når vi vet at hver tredje fugleart står på rødlista, som betyr at de kan forsvinne fra Norge, representerer vannscooterne en ny belastning for sårbare og utsatte sjøfuglbestander.
- Øker risikoen for ulykker
Fjernes vannscooterregelverket, blir vannscooternes raske og ofte uforutsigbare kjøremønster en økende sikkerhetsrisiko for ikke-motoriserte aktiviteter i sjø og innsjøer. Aktiviteter som padling i kano og kajakk øker stadig i popularitet, og er et verdifullt tilskudd til helsefremmende aktiviteter. Økt risiko for ulykker burde derfor alene være grunn god nok til å beholde dagens regelverk.
- På tvers av faglige anbefalinger
En evaluering fra Vista Analyse i 2014 konkluderer med at vannscooterkjøring kan ha vesentlige negative innvirkninger på friluftsopplevelsen til andre grupper. Dagens vannscooterfrie sone langs land spiller derfor en viktig rolle for å minske konflikter og motsetninger mellom brukergrupper. Rapporten konkluderer med at dagens regelverk ivaretar hensynet til natur og friluftslivsinteresser.
- Trenger håndheving av regelverket – ikke fjerning
Vannscootere har bare vært tillatt i Norge i tre år, og ulovlig kjøring har allerede blitt et stort problem. Derfor trenger vi en bedre håndheving av reglene. Løsningen er ikke å ta dem bort – det bør heller settes i verk tiltak som begrenser de negative konsekvensene av vannscooterkjøring. Av hensyn til sikkerhet og håndheving må det også innføres registreringsplikt til sjøs (også for vannscooter), slik at det blir enklere å identifisere førere.
- Norskekysten er uoversiktlig
Den norske kystlinjen er uoversiktlig, full av trange sund, holmer og skjær. Store deler av vår kyst passer derfor dårlig for lek med vannscooter. Begrenset oversikt gir økt fare for påkjørsler ved vannscooterkjøring og faren øker dersom vannscootere får operere nært land, slik regjeringens forslag vil innebære.
- Går på bekostning av reiselivet i Norge
Norge opplever en sterk vekst innenfor naturbasert reiseliv og aktive opplevelser, i hovedsak ikke-motoriserte aktiviteter. Vi frykter at en økning i vannscooterkjøring vil gjøre det mindre attraktivt å oppsøke Norge for friluftslivsopplevelser langs kysten. Det vil bidra til å svekke den unike merkevaren Norge og det norske reiselivsproduktet.
- Regjeringen går imot egne argumenter
Dersom forslaget vedtas, går regjeringen på tvers av sin egen stortingsmelding om friluftsliv. Her påpeker regjeringen nettopp at motorisert ferdsel som vannscooterkjøring utgjør en sikkerhetsrisiko for de som padler, seiler, ror eller bader. Svaret på denne utviklingen kan ikke være å åpne flere områder for mer støy og høy hastighet nær land.
Våre organisasjoner mottar mange henvendelser fra folk som opplever at vannscooterkjøringen allerede er et problem, og er bekymret for sikkerheten dersom denne trafikken øker. Vi som jobber for at flere barn og unge skal bli glade i natur og friluftsliv kan heller ikke sitte med hendene i fanget og se på at skjærgården blir et farlig sted å ferdes.
Vi ber derfor regjeringen tenke seg om en ekstra gang før de åpner for mer vannscootertrafikk langs verdens flotteste kyst. I stedet kan Norge velge å ta vare på trivselen og de gode opplevelsene i den norske skjærgården, så vi kan glede oss til sommeren 2017 og alle de som kommer etter det.
Kronikken er signert av følgende organisasjoner:
Erling Lae, styreleder i Norsk Friluftsliv
Nils Øveraas, generalsekretær i Den Norske Turistforening
Christian Steel, generalsekretær i Sabima
Sven Nordby Anderssen, generalsekretær i Padleforbundet
Mathias B. Dannevig, Norges Hytteforbund
Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær i Norsk Ornitologisk Forening
Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Steinar Saghaug, styreleder i Friluftsrådenes Landsforbund
Espen Guttormsen, generalsekretær i Norges Seilforbund
Per Hillesund, generalsekretær i Forbundet KYSTEN
Sigurd Paulsen, president i Norges Dykkeforbund
Pål Jensen, daglig leder i Trafikkaksjonen
Kari Rigstad, leder i Norsk Zoologisk Forening
Rune Svensson, direktør i Oslofjordens Friluftsråd
Ulf Winther, generalsekretær i Norsk Forening mot støy
Jens Morsø, generalsekretær i Norges speiderforbund
Heidi Furustøl, generalsekretær i Norges KFUK-KFUM Speiderne
Johanna Solberg, generalsekretær i Klatreforbundet
Kronikken er publisert av Aftenposten
Kajakkpadlere og seilere markerer sin motstand mot flere vannscootere i Vestfold. Foto: Gunnar Bjørn Gade
