– Bekymringsfullt at helseutgiftene øker med 65 milliarder under Høie

Hver innbygger i Norge koster over 62 000 kroner, viser det nye helseregnskapet som SSB la frem i dag. De siste fire årene har de norske helseutgiftene gått fra 260 milliarder kroner i 2012, til 325 milliarder kroner i 2016 –  og kostnadene fortsetter å øke i 2017.

En anslått økning på 65 milliarder under Bent Høie er ikke bærekraftig, mener generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal.

Helseutgiftene utgjør en stadig økende andel av BNP, og var på 10,5 prosent i 2016, ifølge SSB.

– Helseutgiftene spiser en stadig større andel av vår felles verdiskaping, og vil etter hvert måtte gå utover barnehage, skole og samferdsel om utviklingen fortsetter, siden olje- og gassinntektene går ned, og det blir færre i jobb om noen år.

– Inaktivitet blant den norske befolkningen er blant de viktigste årsakene til økte helseutgifter, og en av de letteste tingene å gjøre noe med. Utviklingen i helseutgiftene kunne ha vært stoppet, men den politiske viljen mangler, sier en bekymret Lasse Heimdal.

Se hvordan helseutgiftene fordeler seg fylkesvis lenger ned.

Kan spare milliarder

En rapport fra Vista Analyse viser at Norge kan hente ut en samfunnsøkonomisk gevinst på inntil 80 milliarder i året gjennom økt aktivitet og friluftsliv. Samtidig viser statistikk fra den europeiske tidsbruksundersøkelsen HETUS at Norge er det mest stillesittende landet i Europa, kun Belgia kommer dårligere ut.

– Men per i dag finnes det ingen nasjonal myndighet med evne, vilje og ressurser til å gjøre det til å sette i gang et arbeid, slik at man kan få hentet ut den gevinsten det ligger i å få inaktive aktive. Helse- og omsorgsdepartementet bruker ressurser på de som allerede er syke, Kulturdepartementet bruker ressurser på de som allerede er spreke, og Klima- og miljødepartementet er for opptatt av klima til å tenke på aktivitet og friluftsliv, sier Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv – som representerer 16 norske friluftslivsorganisasjoner.

– Høie må gjøre det enkelt å ta gode valg

Heimdal etterlyser en kraftsatsing på forebygging, i stedet for ensidig fokus på reparasjon og populistiske enkelttiltak. Han mener helseminister Bent Høie og regjeringen må gjøre det enklere for folk å ta de gode valgene i livet.

– Vi trenger en skikkelig dugnad, der stat, kommunene og organisasjoner drar i samme retning, for å få snudd en ytterligere økning i helseutgiftene. Vi trenger en systematisk satsing på forebygging, for vi vet allerede at det er i stor grad feil kosthold og mangel på aktivitet som er med på å dra opp helseutgiftene i Norge, sier Lasse Heimdal.

I 2017 har Høie lagt ned Nasjonalt råd for fysisk helse, og innen året er omme har Helsedirektoratet kuttet 110 årsverk. Folkehelseinstituttet, med ansvar for å fremskaffe helsedata, må også si opp et større antall ansatte. Den manglende satsingen på folkehelsen og nasjonal styring er svært bekymringsfull, mener Norsk Friluftsliv.

Inaktive foretrekker friluftsliv

Undersøkelser har vist at de som er inaktive foretrekker aktivitet i natur, og at friluftsliv er det som når bredest ut, uansett utdanning, alder og sosiale klasser.

– Det er dokumentert at en økt satsing på lavterskel aktivitet og friluftsliv vil nå ut til det brede lag av folk i Norge. Derfor mener vi det er merkelig at regjeringen ikke satser mer på dette, og legger mer til rette for at folk kan drive friluftsliv, for å få ned kostnadene i helseutgiftene, sier Heimdal.

Fordeling av helseutgifter pr fylke i Norge – tall i millioner:
(tallene er et gjennomsnitt, og forutsetter en rimelig lik helsetilstand i fylkene)

Bakgrunnsfakta:

Helsetall 2016
Kilde: SSB Helseregnskap 2016 utgitt 13.3.17

Eldrebølge på vei
I dag er drøyt én av ni personer i Norge 70 år eller mer. Denne andelen vil øke. I mellomalternativet vil omtrent hver femte person i Norge i 2060 være 70 år eller mer. Andelen eldre vil særlig øke når de store etterkrigskullene blir gamle. Selv om Norge eldes, vil eldrebølgen i Norge bli langt svakere enn i mange andre land. Dette er fordi Norge har hatt en mindre negativ fruktbarhetsutvikling og en relativt høy innvandring sammenliknet med andre land i Europa og den vestlige verden for øvrig.
(Kilde: SSB Helseregnskap 2015)

Samfunnsøkonomisk gevinst
Med forsiktige anslag finner vi at gevinster opp mot 80 milliarder kr per år kan være mulig, før subjektive og opplevde verdier legges til, dersom den inaktive delen av befolkningen øker aktivitetsnivået. Anslagene er usikre, men ikke mer usikre enn at det er gode grunner til å dra i gang tiltak, og sikre og tilrettelegge arealer for mer fysisk aktivitet og mer friluftsliv, spesielt i områder der folk flest bor.
(Kilde: Vista analyse rapport 2016/36)

Friluftsliv som en del av folkehelsearbeidet krever samordnede virkemidler og økt ressursinnsats
Økt fysisk aktivitet har lenge stått på dagsorden uten at verken handlingsplaner eller andre tiltak har hatt en synlig effekt på befolkningens aktivitetsnivå. Dersom friluftsliv skal være en reell innsatsfaktor i folkehelsearbeid og derigjennom bidra til økt fysisk aktivitet og atferdsendringer, kreves det sterkere og mer målrettede virkemidler og en større ressursinnsats enn det som er tilfelle i dag.
(Kilde: Vista analyse rapport 2016/36)

Statens inntekter fra olje og gass
Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten falt i 2016. Foreløpig anslag på statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, inkludert skatt, netto kontantstrøm fra SDØE, avgifter og utbytte fra Statoil, var i 2016 på 124,5 milliarder kroner. Dette er en nedgang på over 40 prosent fra 2015 og skyldes i hovedsak reduserte inntekter grunnet lavere olje- og gasspriser.(Kilde: Norsk Petroleum 28.2.2017)