KOMMENTAR: Beste som har skjedd siden røykeloven

Kronikk av Erling Lae, styreleder i Norsk Friluftsliv
Forsidefoto: Christian Blom

Stortingets vedtak vil bidra til å oppfylle Helsedirektoratets anbefalinger til minimumsaktivitet for barn og unge, som sier at de bør utøve minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag.

Når flertallet i tillegg understreker at friluftsliv skal ha en betydelig plass, betyr det at flere elever nå gis muligheten til å oppleve mestring i en mindre konkurransepreget setting.

Det vil også være i tråd med Stortingets intensjon for regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet.

Vi vet at de vanene barna etablerer tidlig i livet får konsekvenser for deres voksenatferd. Ifølge Folkehelseinstituttet oppfyller seksåringer flest anbefalingene for moderat og intensiv fysisk aktivitet daglig og ukentlig, men kun 50 prosent av 15-åringene gjør det samme. Det påpekes at skolen er den beste arenaen hvor fellesskapet kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller mellom barn og unge.

Når barn ikke lenger er aktive på fritiden, bortsett fra hvis det er organiserte treninger eller liknende, må myndighetene ta i bruk nye virkemidler.

Et spørsmål om organisering

Frykten mot å innføre én time fysisk aktivitet i skolen hver dag, er at det blir nok en oppgave for skolen å løse uten at det medfører noen form for kompensasjon eller økning i timetallet.

Målet om én times fysisk aktivitet kan nås gjennom lokal tilpasning, for eksempel ved å ta noen minutter fra noen fag, og ved å kombinere fysisk aktivitet med læring i andre fag på timeplanen. Kroppsøving skal fortsatt være et selvstendig fag, og teller med i regnestykket om minst en time daglig fysisk aktivitet. Ved behov kan også en mindre utviding av skoledagen være en mulighet.

Eksempler fra Sogndal og Drammen viser at dette er mulig, og erfaringene er entydige: Dette funker!

Det er med fysisk aktivitet som med all undervisning i skolen: Det må være planlagt, tilrettelagt eller ledet av lærere med kompetanse. Mattelæreren skal fortsatt være mattelærer. Det må derfor tilbys et kompetanseløft for lærere som støtter denne reformen.

Vinn-vinn situasjon

Det er ikke vanskelig å slutte seg til en bekymring om at det stadig introduseres nye mål i skolen, og at elever og læreres hverdag i økende grad oppleves som stressende. At intensjonen om mer fysisk aktivitet i skolen bør ses i sammenheng med revideringen av læreplanene som nå er i gang, er absolutt betimelig.

Imidlertid er det viktig å skille mellom ulike mål. Hvis det er slik at mer fysisk aktivitet organisert på rett måte fører til større læringsutbytte, vil det innebære en vinn-vinn situasjon for både lærere, elever og samfunnsøkonomien.

Utjevne forskjeller

Tall fra SSB viser at aktivitetsnivået i befolkningen går ned, og over halvparten av nordmenn sliter med overvekt. Statistikken viser trenden til polarisering i samfunnet: De aktive har blitt enda mer aktive, mens en stadig større gruppe er blitt mer inaktive.

Derfor er det flott at Stortinget ser at en av skolens samfunnsoppdrag er å bidra til å utjevne sosiale og kulturelle forskjeller – også når det gjelder barn og unges helse.

 «Jeg gjør og jeg forstår»

Økt fysisk aktivitet innebærer større muligheter for variasjon i undervisningen, både i metode og arena. Ved å variere undervisningsmetoder og å ta i bruk kombinasjonen av ute- og inneklasserommet, får elevene flere og ulike erfaringer med lærestoffet.

Dermed får de også større forståelse av sammenheng mellom teori og praksis. Dette gjør det mulig for flere å oppleve mestring, og gir bedre læring for alle. Det gir også mer fysisk aktivitet og styrker sosiale relasjoner i klassen. Forskning fra inn- og utland viser dessuten at læringsutbyttet er betydelig større for barn med lærevansker, om man kombinerer læring med fysisk aktivitet.

Enormt sparepotensiale

En av tre voksne står i dag utenfor arbeidslivet i Norge. Vista Analyse har beregnet at de samfunnsmessige besparelsene ved å få en mer aktiv befolkning beregnet til 80 milliarder kroner pr. år, mens uten nye folkehelsetiltak vil helseutgiftene øke med 40 mrd. kroner i året.

Det er nå opp til regjeringen å utarbeide en reform i skolehverdagen som vil gi økt læringsutbytte, en sunnere livsstil og mindre sykelighet blant voksne på lang sikt.

Et samlet friluftsliv står nå klare til å bidra. Vi ser fram til et godt samarbeid med både regjeringen og lærerne om den viktige jobben vi har foran oss.

MINDRE KONKURRANSE: Med én time fysisk aktivitet daglig i grunnskolen gis flere elever nå muligheten til å oppleve mestring i en mindre konkurransepreget setting, skriver styreleder i Norsk Friluftsliv, Erling Lae. Foto: Joe Urrutia