Vinteren, vinterferien og påskeferien er en tid hvor man kan finne på masse aktiviteter sammen med barna – uten at det trenger å koste mye.
Foto: Kjersti Smedholden / @startlifeexploring / startlifeexploring.no
Det beste av alt er at det ikke skal mye til for å finne på litt annerledes aktiviteter sammen med barna, som likevel vil være en spennende opplevelse.
Adresseavisen: Slik lager du en annerledes vinterferie for barna dine
– Det skal ikke mye til for å gi barn en stor og annerledes opplevelse, og det er veldig mye man kan finne på i naturen i nærheten av der man bor. Det viktigste for mange barn er faktisk det å være sammen og gjøre noe hyggelig med sine nærmeste, sier generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal.
Husk: Du kan låne veldig mye gratis på landets utstyrssentraler. Les mer på www.bua.io.
Forsidefoto: Anne Mari Sønsteby / @anne_mari_sonsteby
Her er tips til en rekke spennende vinteraktiviteter:
Foto: NJFF
Isfiske:
Isfiske en eksotisk aktivitet for vinterferien. Snøfattig vinter betyr ikke at du ikke kan gjøre annet enn å deppe i smørebua mens du smører på tykt lag med tålmodighet, for det er andre spennende ting du kan gjøre i marka selv om det er lite snø.
– Den store fordelen med isfiske er at man ikke trenger å lære seg å kaste eller hvordan man bruker en fiskesnelle. Man bare går rett til plassen man har lyst til å fiske på – du vet den plassen som alltid er utenfor kastehold på sommeren, borrer hull og slipper ned kroken, forteller Knut Johan Ruud i Norges Jeger- og Fiskerforbund.
– Det aller viktigste å tenke på er at isen må være gangbar. Isen er aldri helt trygt, derfor må man ha med ispigger slik at man kan komme seg opp på isen igjen om uhellet skulle være ute, understreker Ruud.
Isfiske er en aktivitet som krever minimalt med utstyr, det er lett å lære, og kan være både svært effektivt og spennende. Sjekk din nærmeste utlånssentral for å se hva du kan leie gratis der.
Det man trenger for å prøve isfiske er: Pilkestikke (sånn kort rar liten fiskestang), pilk (sånn rar avlang sluk), isbor og ispigger (dette er det viktigste å ha).
Knut Johan Ruud i Norges Jeger- og Fiskerforbund minner om at man må kjøpe fiskekort på inatur.no, men når det er gjort ligger verden åpen for mye spennende for barna.
– Barna kan lære forskjellen på ulike fiskearter, hvordan man flår en abbor, de kan lære at fiske er godt – og ikke minst at selvfanget fisk smaker aller best, sier Ruud om alt barna kan lære ved å bli tatt med på isfiske i vinterferien.
Iglobygging:
Iglobygging er kanskje noe mange har drømt om å bygge og overnatte i, men aldri har prøvd. Byggingen i seg selv er litt av en opplevelse, lover Alfas Eventyrer Andreas Orset.
Andreas Orset er ansatt som profesjonell eventyrer på vegne av Alfa, Norsk Friluftsliv og Visit Norway. Fra august 2016 til august 2017 går han Norge på kryss og tvers, og prøver ut ulike sider ved det norske friluftsliv. I vinter har iglobygging vært en av tingene eventyreren har fått prøve ut.
– Er du både glad i være utendørs og lage ting? Da er iglobygging noe for deg. Byggingen er i seg selv en opplevelse, og dersom du i tillegg velger å overnatte i igloen i en natt eller to, vil det uten tvil bli en opplevelsesrik vinterferie, sier Andreas Orset.
Orset forteller at han fra før hadde mer erfaring med snøhulebygging, men på grunn av snøforholdene på Dovrefjell i januar, lå forholdene mer til rette for iglobygging.
– Da jeg lagde min første iglo gjorde jeg litt kjapp research for å få noen tips og triks som kunne komme til nytte. Verken store forberedelser, mye kunnskap eller dyrt utstyr er nødvendig, men du kommer langt med tålmodighet, hardpakket snø og en snøsag eller spade, råder Alfas Eventyrer.
Med den snøfattige vinteren man har opplevd mange steder i Norge i vinter, kan det være enklere å få bygget en iglo enn en snøhule, forteller Orset.
– Når snødybden ikke er noe å skryte av kan det være utfordrende å bygge tradisjonell snøhule. Men det er ikke dermed sagt at man ikke kan tilbringe natten i naturen under det kalde element. Er snøen hardpakket kan det være verdt å prøve seg på en koselig iglo som ly for vær og vind. Ved å ta med barna på byggingen kan de lære hvordan man kan skape en solid konstruksjon ved bruk av snøklosser og tyngdekraft.
Orset tror iglobygging er en aktivitet mange barn ville satt stor pris på.
– Mange barn liker å bruke fantasien, lage ting og være i fysisk aktivtitet. Iglobygging blir som et stort legosett. Jeg opplever også at barn synes det er gøy å leke i ferdigbygde igloer.
– Er det noe spesielt man burde tenke på før/når man bygger igloen?
– Snøforholdene er jo et kriterie for at det i det hele tatt skal være mulig å bygge iglo. Hard, komprimert snø er en fordel om det skal være lett å skjære ut blokker. At blokkene er solide er også en fordel med tanke på konstruksjonens stabilitet og styrke – for det er greit å ha sikkerhetsaspektet i bakhodet når du sover under snøen, råder eventyreren.
Turorientering:
Vil man at barna skal ha et spennende mål for turen, kan turorientering være et godt alternativ i vinterferien.
Hva med å ta en kortere skitur, eller trugetur, i vinterferien, hvor målet er som en skatt for barna? Turorientering er en aktivitet hele familien kan delta på, forteller Bergljot Aaserud i Norsk Orientering.
– Turorientering er en aktivitet hele familien kan gjøre sammen, uansett alder. Postene er mål for turen, noe som er viktig for barna. Det er spennende å finne poster, og det blir som en skattejakt for barna, forteller Aaserud.
Fordelen med turorientering, er at man kan øke vanskelighetsgraden når man ønsker det.
– Turorientering har gradert vanskelighetsgrad, som vises ved hjelp av fargekoder. Hvis man starter med det enkleste nivået (grønn tur) kreves ingen kunnskap.
Dette er svært lette turer og poster. Du finner en oversikt over alle arrangører på www.turorientering.no. Fra arrangørenes side kan du enkelt printe ut kart med poster på, og det kreves kun vanlig turutstyr.
Tilbudet om turorientering er størst på sommeren, men det er flere arrangører som tilbyr vinter-turorientering. I snøfattige områder, bruker man beina i stedet for ski eller truger, men det enkleste er å søke seg frem til disse turene på www.turorientering.no, råder Aaserud.
Bergljot Aaserud mener det er mye barna kan lære fra å lete etter skattene i skogen.
– Fordelen er at man kan delta i turorientering når det passer deg. Aktiviteten foregår uten fastsatt start og mål, og uten faste turdager. Du kan ta postene akkurat når du selv vil, og i den rekkefølgen du måtte ønske. Valget er fritt, enten du ønsker gå lange turer, eller mange korte lette turer. Barna kan lære å bruke kart og kompass underveis på turene, som er en kunnskap som er viktig å lære for alle.
Vintertelting:
Mange barn synes det er artig og spennende å overnatte i telt på sommerstid, men det er heller ingenting i veien for å telte på vinteren.
– Det å bygge og bo ute på vinteren er noe av det fineste man kan gjøre med venner eller familien. Bare sett av godt med tid og gjør selve leirlivet, bål, mat, bygge og bo, til hovedaktiviten, råder Jørgen Moland i Norges speiderforbund.
Moland har selv mange vinternetter i telt bak seg, og mener det er en veldig fin aktivitet man kan gjøre med barn, uten at man trenger å komplisere det veldig.
– Et tips kan være å teste vintertelting i hagen eller rett ved hytta den første gangen. Det er uansett fint for barn å få god tid til å bo seg til og bli kjent i området mens det er dagslys.
– Tror du vintertelting er en aktivitet barna vil sette pris på?
– Barna vil elske det! Barna opplever at på tur er mamma og pappa tilstede, uten andre praktiske gjøremål enn å ha det fint sammen, sier Moland.
Han forteller at man ikke trenger all verdens utstyr for å overnatte i telt en vinternatt, men enkelte ting som telt, sovepose og underlag, samt en spade er et must.
– I skogen og i lavlandet kan du bruke det utstyret du har. Mat kan man lage på bål, for det er ofte det enkle som er det beste. Skal man lenger vekk fra hus eller hytte må man planlegge godt, og ta hensyn til gruppas erfaring og aktuelle forhold som nedbør, vind, temperatur og dagsform. Det finnes gratis utlånsordinger over hele landet, og eventuelt kan man kontakte nærmeste speidergruppe – som kan hjelpe med både tips, og kanskje også fellesutstyr som øks, sag, telt, kokeutstyr med mer, råder Moland.
Mange tenker nok at det å telte på vinteren må være en ubehagelig opplevelse, men det er heller motsatt mener Jørgen Moland.
– Du ligger godt og flatt på snø. Kuldegropa som du graver i inngangen og i forteltet trekker kulda bort fra innerteltet, og gjør at du kan stå å kle på deg, og lage mat selv i et lite telt. Da får du bedre plass til å skjemme bort barna som ligger som prinsesser og prinser i den varmen posen.
Les også: Slik holder du varmen når du telter
Foto: Oddvin Lund / Skiforeningen
Turskøyting:
Med mangel på snø, har turskøyting på islagte vann eksplodert i popularitet. Med populariteten kommer også stadig vekk flere sikkerhetsklarerte løyper på isvannene.
– Det er stadig flere dugnadsgrupper og kommuner som har begynt å legge mer til rette for turskøyteløyper på de lokale vannene. Da vet man at isen er kontrollert og godkjent for å gå på, forteller Petter Biong i Skiforeningens turskøytegruppe.
Til forskjell fra hockeyskøyter og kunstløpsskøyter, så takler turskøyter bedre ujevnhetene man finner på islagte vann.
Biong forteller at man gjerne skiller mellom «hjemmeis» og «villis» når man snakker om ulike typer isvann å gå på skøyter på. Hjemmeisen er den isen som ligger på et vann man kjenner godt til, mens villisen er isen på vann som er ukjent for skøyteløperen.
I vinter har turskøyting tatt veldig av, forteller Biong.
– Det har vel bortimot eksplodert. Vi hadde skøytekonkurranse på Harestuvannet i fjor, og da var det 120 med, i år var det 380 med i år.
– Populariteten har helt klart med klima å gjøre. De skiforholdene som har vært i vinter har vært for spesielt interesserte, og det har vært veldig vanskelig å finne gode løyper – mens skøytevannene har vært helt nydelig, forteller Petter Biong – som jobber som løypebas i Skiforeningen.
Hvor gode skøyteforhold det er på ulike vann endrer seg kjapt med temperaturer og snøfall. Biong anbefaler å bruke siden www.skridsko.net for å se oppdateringer på ulike vann. Siden oppdateres kontinuerlig av frivillige bidragsytere som rapporterer om forholdene Norge rundt.
Vil man prøve seg på turskøyter for første gang anbefaler Biong å gå på en hjemmeis, eller en is som er sikkerhetsklarert. Men uansett må man tenke på sikkerheten når man skal bevege seg på is, understreker Biong – som anbefaler å lese seg opp på sikkerhet på Skiforeningens skøyteside.
– Det med sikkerhet på skøyter er alfaomega. Hvis man går med barn, så burde den voksne gå først, siden det er vanskelig for en voksen, som veier mer, å komme seg bort til barnet om uhellet skulle være ute, sier Petter Biong.
Han understreker at om man får smaken på turskøyting og vil gå på villiser, er skøytestaver med stålpigg i enden – slik at man testet hvor tykk isen er, ispigger, et helt klesskift pakket i vanntett pose og kasteline, noe av det man må ha med seg på turen. Det å holde kontakten med en lokal turskøytegruppe er også å anbefale, for å få oppdatert informasjon om hvilke vann det er bra å gå på, råder Petter Biong.
Ta middagen ute:
For smårbarnsfamilien er det å spise middagen ute i det fri ikke bare noe man gjør for å nyte den fine naturen, men det styrker også samholdet i familien.
– Det er så hyggelig å samles rundt bålet til et godt måltid. Spesielt koselig er det når det mørkner til, noe det gjør tidligere nå på vinteren. Kalde føtter og henter kan varmes. Stemningen fører til hyggelige samtaler og samhold rundt bålet, samtidig som man kan få varmet kalde føtter og hender, forteller mamma Kjersti Smedholen.
Foto: Stian Frøysang
Trebarnsmoren blogger og deler glimt fra den aktive familiehverdagen på Instagram, med barna Leon (8), Noah (4) og Sofia (1). Titt og ofte nytes middagen ute, når barna er ferdige på skole og i barnehagen.
– Det krever ikke mye kunnskap og erfaring å lage middagen ute, det meste kan varmes opp og lages på bål eller primus. Tar man middagen ute på sparket, er det lettvint å ta restemiddag som varmes opp. Har man planlagt middagen på forhånd kan man lage gryter eller andre retter som gjerne krever litt forberedelser hjemme. Vår erfaring er at det lønner seg å skjære opp kjøtt og grønnsaker hjemme, evt bake deigen eller lage røra.
– Når det gjelder utstyr trenger man ikke det dyreste. Vi har tatt i bruk noen av våre gamle kjeler, man kommer langt med en stor suppekjele eller gryte, og en stekepanne. Ønsker man varmt drikke på turen er en kaffekjele å anbefale. Vi har også mye glede av popcornkjelen vår, for nypoppet popcorn er veldig kos på tur, forteller småbarnsmoren.
Kjersti Smedholen forteller at hun enkelte ganger lar de to eldste barna ta seg av matlagingen fullt og helt. Imens følger hun og pappa Atle Høiåsen stolte med.
– Ved å ta maten ute merker vi at barna ønsker å bidra mer, både med forberedelsene og selve kokkeleringen. Av og til står gutta vårene for hele kokkeleringen, da blir det ofte enkle retter. Det er så koselig å sitte på sidelinjen å observere hvordan de samarbeider og ikke minst se stoltheten i det retten er klar for servering og skal prøvesmakes, sier Smedholen, som anbefaler å ta med noen vedkubber hjemmefra, samt vann for å få slukket bålet etter seg.
Trebarnsmoren tror ungene setter stor pris på å lage middager ute i naturen. På vinteren er det fint med bål, mens de lager maten på primus mellom 15. april og 15. september når det er bålforbud.
– De fleste barn trives godt ute, og etter måltidene får man jo mye tid til frilek. Naturen er en genuin lekeplass som byr på utfordringer og bidrar til nysgjerrighet, kreativitet, selvstendighet og ikke minst mestringsopplevelser.
– Man trenger ikke dra langt for å lage mat ute. Vi benytter oss ofte av nærområdet, enten tar vi turen inn i den lille nærskogen, der er det en gapahuk med bålplass. Eller så tar vi gjerne turen ned til kanten av Mjøsa, der ungene synes det er gøy å finne steiner og lage vårt eget bål, forteller småbarnesmoren.
Foto: Kjersti Smedholen
Oppskrift på pizza på bål:
Pizzabunn:
- 12 dl hvetemel
- 1 ss bakepulver
- 4 dl vann
- 1 ts salt
- 1 dl olje til steking
Bland først alt det tørre, deretter vann. Kna deigen i 5 minutter. Putt deigen i en pose eller boks, og pakk den ned i sekken. Pakk også med en stekepanne til bruk på bål.
Fyll:
Raspet ost, ett glass pizzasaus, én grillet kylling delt opp i småbiter, mais og ananas i biter.
Når du er fremme del deigen og klem den flat. Det gir tre mellomstore pizzaer, som passer to voksne og tre barn. Stek en deig av gangen, med mye olje og snu den når den er brun og litt sprø. Når den er stekt på begge sider, ta på fyllet og legg på lokk, la den så stå til osten er smeltet.
