Brøt ned leirskole-myter

Mange barn med innvandrerbakgrunn opplever at de ikke får dra på leirskole sammen med sine klassekamerater fordi foreldrene ikke vet hva leirskole innebærer. Et pilotforsøk lærte i helgen minoritetsforeldre hva leirskole går ut på, hva slags aktiviteter som gjennomføres, hva det spises og hvordan barna bor mens de er på leirskole.

I helgen deltok 50 minoritetsbarn og deres foreldre på et leirskoleopphold ved Gudbrandsdal leirskole på Fagerhøy.

– Jeg har med meg barnebarna hit opp, sier Kausar Unsa. Barna mine jobber, så de hadde ikke tid til å bli med, men jeg er jo bestemor, så jeg kan ta dem med meg på tur. Jeg ønsket å bli med for å se hvordan det var på leirskole, og for å gi barnebarna en fin opplevelse, smiler hun.

Kausar er fascinert av fjellet over tregrensa, og trekker paralleller til hvordan fjellene ser ut i Pakistan. Hun mener at alle burde være med på en slik tur for å oppleve Norge på denne måten.

– Det er så vakkert her. Jeg har ikke sett slike fjell i Norge før i går, sier hun.

 En forsmak
Målet med turen er å gi en innføring i leirskolelivet, typiske leirskoleaktiviteter, å overnatte på en leirskole, og høre mer om historien til leirskolen – selvsagt kronet med en tur på villmarksleir. Da gruppen kommer frem til villmarksleiren er det tid for ”fjellpizza”, bestående av en brødskive med ost og eventuelt pølsepålegg som grilles på bålet med en pinne. Liv Berit Romtveit fra Norsk leirskoleforening er en av to gruppeledere, og forteller gruppen om fjellpizza og andre måltider de serverer. All mat er tilrettelagt slik at alle kan spise, og de serverer både halal, vegetar og glutenfritt til leirskoledeltakere dersom det er ønskelig.

 Vil ha mer
Azhar Khan er også positiv til oppholdet, og skulle gjerne vært på leirskole et ekstra døgn.

– Det er mye å lære om naturen, både for voksne og for barn. Jeg har reist hit med min datter, hun har aldri reist før. Jeg synes det er viktig at hun opplever naturen Norge har å by på, sier han.

– Noe av det jeg likte best var at leirskolen var veldig flinke å tilpasse maten. Vi fikk halal biff stroganoff til middag i går. Den var veldig god. De hadde også tilpasset en vegetarrett til de som ikke spiste kjøtt, så her var det noe for enhver smak.

Viktig å komme seg ut
Naima Asghar koser seg der hun sitter på en stein i lyngen. Med 30 år i Norge og eget leirskoleopphold visste hun godt hva de gikk til.

– Denne turen har vært kjempefin, selv om den denne gangen blir litt kort. Jeg har vært på leirskole selv da jeg gikk på skolen, og har bare gode minner fra oppholdet. Derfor ville jeg også at mine barn skal oppleve dette. Vi bor på Romsås, så vi har bare fem minutter til skogen. Vi bruker den mye, og er mye ute og går på tur. Det er friluftsliv for meg, å komme seg ut, smiler hun.

En videreføring av kulturarv
Rundt bålet går diskusjonen om hva et leirskoleopphold kan gi barn med minoritetsbakgrunn.

 – Vi er en del av det nye Norge. Derfor har vi også et ansvar for å lære barna våre om den norske kulturarven og det å komme seg ut for å lære om naturen. Dersom vi ikke går foran som gode forbilder, hvorfor skal da barna våre være interesserte i naturen? Da går de glipp av opplevelser som dette fordi det ikke er viktig for dem å prioritere.

Opplevelser
Etter lunsj er det tid for aktiviteter som natursti, syvmannsski og kast på blink i grupper, før det er på tide å vende snuten tilbake mot leirskolen for pakking og avreise. Gjennomgående for hele turen er smil i ansiktene på både voksne og barn, latteren sitter løst, og det er enighet om at dette er noe de ville anbefale andre å være med på.

– Det jeg synes virker fint med et leirskoleopphold er at dagene er veldig strukturerte og planlagte. Barnas opplevelser er hovedfokus og de kommer seg ut på fysiske aktiviteter og lærer om naturen. Når man er hjemme så er det jo lett å bli opptatt av tekniske ting som telefoner og datamaskiner. Det blir ikke fokuset her oppe, sier Naghman Munir.

Han vil absolutt anbefale andre å bli med på leirskole.

– Man lærer masse og opplever naturen på en helt annen måte enn i byen.

Minoritetsbarn bør få lov
Ideen om prosjektet kommer fra innvandrerorganisasjonene selv, som ser at noe må gjøres for at minoritetsforeldre skal si ja til at barna deres kan dra på leirskole sammen med resten av klassen. Leirskolen er et av de store høydepunktene for mange i grunnskolen, og derfor er det viktig at også minoritetsbarn får ta del i denne opplevelsen.

Det er paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv, i samarbeid med Norsk Leirskoleforening, som har satt i gang pilotprosjektet – som man håper kan bli noe flere leirskoler kan tilby etter hvert.

Norsk Friluftsliv mener naturen og friluftsliv er et unikt virkemiddel for å bidra til økt inkludering, mer fellesskap og bedre kulturinnsikt – og mener også at leirskole burde vært en lovfestet rett for alle i grunnskolen.

Tekst og foto: Digiko/Liv-Runi Antonsen