Den nye Granavolden plattformen innebærer få endringer for friluftsliv og frivillighet. Regjeringens ønske om effektivisering i arealsaker og færre innsigelser gir grunn til bekymring, mener Norsk Friluftsliv.
Forrige uke ble regjeringsforhandlingene på Granavolden avsluttet, og partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF enige om en ny regjeringsplattform. Vi oppsummerer noen av punktene for plattformen, og dens betydning for friluftslivet.
Regjeringen vil legge til rette for en bærekraftig bevaring av landets sterke tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv med utgangspunkt i allemannsretten til fri ferdsel i utmark. Regjeringen vil også videreføre samarbeidet med friluftslivsorganisasjonene på folkehelse, og fremme en times daglig fysisk aktivitet i skolen. En annen gledelig nyhet var det nye Fritidskortet for barn og ungdom.
Du kan laste ned hele Granavolden-plattformen her.
Vil styrke samarbeidet med frivilligheten
Regjeringen vil også bedre rammene for ideelle virksomheters innsats innenfor helse og omsorg. Det skal gjennomføres en forenklingsreform for frivilligheten, prioritere nærmiljøanlegg, folkehelsetiltak og breddeidrett og bedre vilkårene for egenorganisert idrett, inkludert anlegg. De lover også å legge til rette for bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger for frivilligheten, og prioritere barne- og ungdomsaktivitet.
– Vi synes det er flott at regjeringen ser betydningen av nærmiljøanlegg, dette er noe Norsk Friluftsliv har jobbet for i flere år. Tilrettelegging som stier, skilting og benker, gjør det lettere å komme seg ut og finne frem, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.
Til tross for at frivillighet trekkes frem på mange samfunnsområder, mener likevel Norsk Friluftsliv at frivilligheten og friluftslivet får for lite plass i erklæringen.
Effektivisering i arealsaker
Et av punktene i den nye regjeringsplattformen, mener Norsk Friluftsliv gir særlig grunn til bekymring: Regjeringen ønsker effektivisering og stadig raskere behandling i arealsaker, de vil derfor overføre mer myndighet til kommunene. Norsk Friluftsliv advarer mot å legge mer ansvar til kommunene, uten å sikre tilstrekkelig med kunnskap og ressurser til å forvalte denne makten.
Regjeringen vil også begrense antall statlige innsigelser. Innsigelser blir ofte gitt når tiltak er i strid med annen lovgivning eller overordnede mål, som miljøhensyn.
– Vi ser stadig at naturens egenverdi ikke vinner frem i arealsaker. Skal kommunene få flere oppgaver må de også ha tilstrekkelig med personell med kompetansen som må til for å forvalte natur og areal, sier Siri Meland, fagsjef Samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv.
Hun mener også en desentralisering av arealforvaltning, kan by på et demokratisk problem:
– Det er vanskeligere å ta upopulære valg lokalt, hvor alle kjenner alle. Ingen har lyst til å si nei til hytteutbygging, dersom dette betyr økte inntekter i kommunen. Vi ser også at frivilligheten ikke har nok ressurser på lokalt nivå til å medvirke, og med raskere saksbehandlinger blir det vanskelig å mobilisere og engasjere seg.
I en ny rapport fra Riksrevisjonen, viser de også til at mer vekt på lokal handlefrihet i kommunal arealplanlegging, kan føre til at de nasjonale målene, som innsigelsesordningen skal ivareta, ikke blir fulgt opp godt nok. Les mer her
Ikke full momskompensasjon
I forkant av forhandlingene var det store forventninger om at KrF, Venstre og FrP skulle innføre full momskompensasjon for frivilligheten. I dag betaler frivillige organisasjoner moms for kjøp av varer og tjenester, en avgift kommersielle og offentlige aktører slipper. I stedet for å følge opp partiprogrammene, ble det ikke full momskompensasjon.
– Dessverre opplever vi at de ikke tar frivilligheten nok på alvor. På den ene siden ber de oss om å stille opp, men på den andre siden tilrettelegger man ikke nok, og krever avgifter som næringslivet slipper. Der andre kjøper utstyr og får momsfritak må vi betale moms på utstyret vi kjøper. Frivilligheten burde ha samme rammebetingelser som andre aktører, sier Siri Meland.
