Vanndirektivet er en av EUs strengeste miljølover, med et tydelig mål om at Europas elver, bekker, innsjøer og kystvann skal få god miljøtilstand og at tilstanden ikke må forringes, dvs bli dårligere, noen steder.
Vannforskriften er den norske oversettelsen av EUs vanndirektiv.
Fordi det er en moderne miljølov er medvirkning satt som en forutsetning for at miljømålene skal kunne oppnås. Det vil si at norske myndigheter må legge til rette for at interesseorganisasjoner, inkludert miljø- og friluftslivsorganisasjoner, skal kunne medvirke i arbeidet med å ta frem planer for hvordan elver, bekker, innsjøer og kystvann skal forvaltes og hvordan Norge skal nå målene i vanndirektivet.
Ikke bare gjennom å sende høringssvar, men at vi faktisk får mulighet å være med gjennom hele prosessen med å utarbeide forslag til regionale vannforvaltningsplaner.
STRENGT: Vanndirektivet er en av EUs strengeste miljølover. Foto Hans Erik Lerkelund
Dermed er døren åpen for at vi i miljø- og friluftslivsorganisasjonene skal kunne være med å påvirke arbeidet i norsk vannforvaltning. Men bare fordi døren er åpen – eller hvert fall satt litt på gløtt – er det ikke veldig lett for de fleste lag og foreninger å se når og hvordan de kan delta i arbeidet for å fremme friluftslivets og miljøorganisasjonenes interesser.
Det kan være omfattende dokumenter og tungt språk, og vanskelig å vite hva en egentlig skal mene noe om. Og når og hvordan man skal si noe om det. Det er dette vannkoordinator-samarbeidet skal gjøre noe med: rett og slett bygge kompetanse i organisasjonene, sånn at vi blir bedre på å medvirke og å fremme våre saker i de så kalte planprosessene.
Vannforvaltningen er organisert i vannregioner, som igjen er delt inn i vannområder (se eksempel fra Innlandet og Viken vannregion).
Inndelingen følger avrenningsområder (også kalt nedbørfelt). Elver, innsjøer og kystvann (og grunnvann) deles inn i vannforekomster. Hver vannforekomst skal få sine miljømål definert i vannforvaltningsplanen, samt hvilke tiltak som evt. trengs for å oppnå målene.
FORVALTNING: Vannforvaltningen er organisert i vannregioner, som igjen er delt inn i vannområder. Foto: Synne Kvam
Arbeidet i en vannregion koordineres av en av fylkeskommunene som inngår. Kommunene har ansvaret for koordinering av arbeidet i vannområdene.
Arbeidet i en vannregion koordineres av en av fylkeskommunene som inngår. Kommunene har ansvaret for koordinering av arbeidet i vannområdene.
På vannregionnivå har vi som regel god representasjon sikret gjennom FNF-koordinatorene, men det er også et mål å få på plass representanter i vannområdenes referansegrupper. Både for å få ta del av informasjon men også for å kunne komme med innspill, spørsmål og forslag gjennom planprosessen. Det vil underlette arbeidet veldig å få representanter også for vannområdene. Det vil gjøre at vi får mer direkte tilgang til informasjon og kommer i dialog med de som koordinerer arbeidet i vannområdet eller vannregionen.
