Frihetsfølelsen og spenningen ved å oppdage ukjent landskap, er det som driver Tore Storehaug (KrF) til å komme seg ut. Han har stor tro på skolens rolle når det gjelder å gi barn gode naturopplevelser i tidlig alder.
Hva betyr friluftsliv for deg?
Det er der jeg henter energi. Jeg har flere ganger vært på ledertrening i KrF, og da er det gjerne snakk om at folk henter energi på ulike måter. Jeg har merket at det som gir meg energi, det er å gå en tur i marka. Frihetsfølelsen det gir å bare kunne gå hvor man vil, den kan man ikke sette en prislapp på.
Ellers er jeg jo medlem av både DNT og Norges Jeger og Fiskerforbund, og har også vært medlem av KRIK tidligere. Turorientering har også betydd veldig mye for meg. Det er fantastisk å gå plasser hvor du ikke kjenner stien!
Har du noen favorittsteder i naturen hvor du liker å være?
Favorittplassen min? Det må være DNT-hytta Nipebu, som ligger i fjellheimen hjemme i Askvold kommune. Jeg er jo veldig hjemmekjær, da. Jeg liker marka i Oslo, men jeg føler at der går man jo mest i skog. Hjemme kommer du opp i høyden og får utsyn, og det er noe helt annet. Jeg bor så landlig til at jeg bare kan ta på meg turskoene og gå rett ut døra.
Har du noen gang overnattet ute?
Ja, jeg har sovet mye ute i både telt og gapahuk. Jeg har oftest gjort det i forbindelse med båtturer, faktisk. Jeg har en liten 14 fot Askeladden, som jeg har hatt veldig mange fine turer med. Det er flott å ta båten og dra ut i en av de fine vikene hjemme, hvor det er klart vann og masse fugleliv, og så finne et fint sted å slå opp teltet.
Har du noen spesielle opplevelser i natur som du husker godt?
Det første som slår meg er en veldig flott kajakktur hvor jeg og en kompis padlet ved kysten forbi Atløy. Det var en tur av det litt spontane slaget. Havet var helt svart og stille, og det var skinnende sol. Det er egentlig en typisk historie om ungdommelig pågangsmot og veldig dårlig planleggingsevne, for ingen av oss hadde tenkt på å ta med verken solkrem eller vann. Men vi kom oss ut til en holme, hvor det var noe vann som var mulig å drikke. Det var en av de nydelige, stille dagene hvor du kan padle rett ut i havgapet. Det var verre dagen etter, da var vi rimelig solbrente.
Hva gjør disse opplevelsene med deg?
Jeg får energi, og så gir det meg skikkelig glede. Jeg er også av den typen som aldri har klart å være i aktivitet på et treningsstudio. Det har bare ikke gitt mening for meg. Så det er også en måte å holde meg i aktivitet på. Da jeg gikk på ungdomsskolen, var det å gå meg en tur noe av det første jeg gjorde da jeg kom hjem. Det å gå er også en form for terapi for kropp og sjel. Det er fortsatt det jeg gjør når jeg skal finne ut av ting.
Hva ser du som de viktigste utfordringene for natur og friluftsliv i Norge?
Det er jo typisk at de tingene som ikke kan telles, teller for lite i vår tid. Og verdien av urørt natur, og kulturlandskapet vårt også, for den saks skyld, har en sånn verdi som vi ikke kan måle. I dagens samfunn opplever jeg at de verdiene kommer litt under press. Men det er jo mange som benytter seg av naturen og setter stor pris på den også, så man skal kanskje ikke være for pessimistisk.
Hvordan skal vi få flere ut i naturen?
Tilrettelegging og holdningsskapende arbeid er veldig viktig. Og så tenker jeg at det viktigste er jo ungene. Noe som har vært viktig for meg, er turdagene vi hadde på skolen. Der lærte jeg meg plasser gå, og hadde mange gode opplevelser sammen med kompiser. For meg var det helt essensielt. Slik ble jeg også kjent med plasser hvor jeg senere kunne ta med mamma og pappa. Det å være sammen med venner i naturen og finne ut at «dette er gøy». Det er viktig. Derfor synes jeg at ordninger som «den naturlige skolesekken» er veldig fine. De peker på en kultur jeg mener det er viktig å forsterke.
Har du et friluftstips du vil dele med andre?
Jeg vil slå et slag for kombinasjonen telt og båt om sommeren! Det er noe jeg mener flere burde få øynene opp for. Altfor ofte tenker man at et telt er noe man skal ha i sekken. Men kombinasjonen telt og båt, den er god!
Skal du sove ute på #nattinaturen 2. september?
Jeg har lyst til det! Og så spørs det selvsagt med virkeligheten her, om jeg får det til.
