Regjeringen har nylig foreslått å gjøre flere endringer i markaloven. – Om disse blir vedtatt, vil det i praksis bety et svekket vern av naturen, mener Norsk Friluftsliv.
En viktig lov
Marka er et døgnåpent folkehelseapotek med sitt tette nettverk av skogsbilveier og milevis med stier. Dette legger til rette for gode naturopplevelser for alle, og er naturmedisin i praksis.
I 2009 kom markaloven, som har 10-årsjubileum i år. Her er grensene for marka fastsatt, og et viktig formål med loven er nettopp å ivareta disse.
Nå foreslår regjeringen å gjøre flere endringer i markaloven. Norsk Friluftsliv mener forslaget vil kunne medføre svekket vern av naturen. Dette gjelder både den foreslåtte endringen i markalovens §2, om rammene for justeringer i markagrensa, og forslag om endring i §10, om å tillate bruk av el-sykkel på sti.
DØGNÅPEN OG NÆR: Marka er en viktig arena for gode naturopplevelser, fysisk aktivitet og rekreasjon. Foto: Paulina Cervenka
Markagrensa under press
Et av forslagene er å endre markalovens §2, som omtaler endringer i markagrensa. I dag skal det mye til å forandre på grensa, med unntak av små endringer av teknisk art. Større inngrep må gjøres som en lovendring, og må opp til behandling i Stortinget.
Nå ønsker regjeringen at det skal bli lettere å gjøre justeringer i grensa i tilfeller der «vesentlige samfunnsinteresser» gjør det nødvendig. Begrunnelsen er blant annet at dette vil gjøre loven enklere å praktisere.
Hans Erik Lerkelund, fagsjef naturforvaltning i Norsk Friluftsliv, er negativ til forslaget. Han frykter at dette vil kunne bidra til en uthuling av markaloven over tid.
– Da Stortinget vedtok markaloven ble det gjort en konkret avveiing mellom ulike samfunnsinteresser. For å hindre en uønsket bit-for-bit-utbygging i marka var det et selvstendig poeng i seg selv at større grenseendringer måtte gjøres av Stortinget, sier Lerkelund.
Han er imidlertid ikke overrasket over forslaget, som han mener er en del av en større svekking av naturens rettsvern de siste årene.
– Forslaget føyer seg dessverre inn i en lang rekke med lovendringer og andre endringer de senere årene som svekker forvaltningen av norsk natur, sier han.
VIKTIG GRENSE: For å bevare de mulighetene som marka gir oss, er det per i dag kun Stortinget som kan gjøre større endringer i markagrensa. Foto: Synne Kvam
Uklare konsekvenser av el-sykkel på sti
El-sykkel gjør det mulig for mange flere å komme ut på tur. Norsk Friluftsliv er positive til å tillate el-sykkelen på veinettet i marka. Likevel ønsker vi ikke at det skal bli tillatt å bruke el-sykkel på sti i marka, slik regjeringen nå foreslår.
Norsk Friluftsliv frykter at el-sykler kan bidra til å øke konfliktnivået mellom gående og syklende på stiene.
– Bruk av sykkel er i sterk framgang, og i utgangspunktet mener vi dette er bra. Vi erfarer imidlertid at det fører til flere brukerkonflikter mellom sykkel og andre brukere av marka, først og fremst gående. Dette gjelder ikke bare i og rundt Oslo, men også i store deler av landet. Konflikten går først og fremst på forskjellen i fart mellom gående og syklende, som er på tur på stier i marka, forklarer Siri Meland, fagsjef samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv.
– Marka må favne alle. Alle skal føle at de er velkomne, og kan bevege seg trygt på stier, mener hun.
Per i dag finnes det fortsatt lite kunnskap om hvilke konsekvenser det å tillate bruk av el-sykkel på sti, vil ha for naturen.
– Det virker naturlig at en sykkel som veier opp mot tre ganger så mye som en ordinær sykkel, og har langt mer kraft på bakhjulet, vil gjøre større skade på terrenget. Men vi har ingen eksakt forskning på dette ennå. Da er det bedre å være føre var, sier Meland.
For Norsk Friluftsliv er dette også et spørsmål om hvordan vi ønsker at opplevelsene våre i nærnaturen skal se ut i framtiden.
– Utviklingen av el-sykler og andre framkomstmidler med el-motor har så vidt startet. Nye EU-regler kan åpne for el-sykler på 1000 Watts motor i Norge. Powerbikes er i dag å regne som lette-mopeder, men de vil kanskje regnes som el-sykler om kort tid. De vil nok også finne veien ut i naturen, frykter Meland.
ULIK FART: Den potensielle konflikten mellom syklende og gående går først og fremst på forskjellen i fart, forklarer Meland. FOTO: Paulina Cervenka
