Energimål snart nådd

Norge har forpliktet seg på at andelen fornybar energi skal utgjøre 67,5 % innen 2020. Vi er i dag oppe i over 62 %. I tillegg har Norge og Sverige forpliktet seg til å bygge ut 26,4 TWh fornybar energiproduksjon i samme periode under den såkalte «grønne sertifikat-ordningen».

– Med de konsesjonene man har tildelt vann- og vindkraft de siste årene har vi ikke noen problemer med å nå målene innen 2020. Nå er det på tide at Norge tar sitt ansvar for å bevare natur og begynner å si nei til prosjekter som ødelegger store naturverdier, sier Lasse Heimdal.

Natur- og friluftsorganisasjoner har rettet kritikk mot regjeringens manglende fokus på energisparing, for i stedet å satse på ny energiproduksjon, som stedvis vil medføre betydelige naturinngrep. I tillegg vil mange av de nye vindkraftanleggene endre landskapsbildet på en vesentlig måte. For mange nye konsesjoner medfører også at de som allerede har fått konsesjon, sliter med å få lønnsomhet i prosjektene sine. Dette er allerede blitt et problem i Sverige.

– Det er mange grunner til å være mer forsiktig med å innvilge nye konsesjoner, sier Heimdal. I stedet for å gi store subsidier til ny ulønnsom vindkraft, burde man heller støtte de som vil redusere forbruket. Det vil kunne være vel så lønnsomt, og spare oss for unødvendige naturinngrep. Mye tyder på at vi vil få en lav strømpris i mange år fremover. Dette vil stimulere til økt forbruk, mer energisløsing og i mindre grad stimulere til energisparetiltak.

Når NVE tildeler konsesjoner til vann- og vindkraft er ofte argumentet at prosjektet er i henhold til regjeringens mål for grønne sertifikater og andel fornybar energi innen 2020.

Heimdal mener statistikken tydelig viser at med åtte år igjen på å oppfylle målene kan myndighetene velge bort de dårlige prosjektene i betydelig større omfang enn hva de har gjort fram til nå. Han mener at utbyggere og NVE kan gi Regjeringen hva de gjennom internasjonale forpliktelser og stortingsmeldinger sier de vil ha: Større fornybarandel og samtidig bevare naturen.

Med de konsesjoner som Norges Vassdrags- og Energidirektorat så langt har tildelt, vil Norge allerede kunne dekke vår andel av det norsk-svenske målet, selv om det er åtte år igjen. Sverige har kommet enda lenger enn Norge; der har de allerede tildelt konsesjoner til vindkraft på over 12 TWh som kan få grønne sertifikater. I tillegg kommer biobrensel og svensk vannkraft.

Riktignok er en del av prosjektene i Norge til klagebehandling hos Olje- og energidirektoratet og enkelte prosjekter blir ikke realisert på grunn av dårlig økonomi. Noen av de påklagede prosjektene bør sannsynligvis heller ikke realiseres pga miljøkonsekvensene. Men Heimdal mener at statistikken tydelig viser at med åtte år igjen kan myndighetene velge bort de dårlige prosjektene i betydelig større omfang enn hva de har gjort fram til nå. FRIFO er ikke motstander mot all kraftutbygging. Heimdal trekker fram utbygning av vann- og vindkraft i områder uten større naturverdier, og oppgradering av eksisterende vannkraft anlegg burde prioriteres framfor mange av de naturødeleggende prosjektene som er til behandling.

– Med stabilt forbruk klarer vi jfr SSB å overoppfylle fornybardirektivet med 3,5 prosentpoeng, bare ved hjelp av grønne sertifikater. Det er derfor i utgangspunktet ikke behov for å sette i gang mer enn hva vi får av de grønne sertifikatene.

– Dersom mange av de tildelte prosjektene i praksis ikke blir fullført, er det fordi de i utgangspunktet er for lite lønnsomme, og at myndighetene har brukt feil virkemidler for å få dem realisert.

Han er ikke urolig for at det vil bli problemer med å begrense forbruksveksten slik at vi virkelig kommer over målet om 67,5 % fornybar energi. Han mener at med de effektiviseringstiltak som er foreslått i klimameldingen vil det ikke være noe problem å spare de få ekstra TWh som kreves for å nå målet.

– Samtidig som vi er på god vei å nå produksjonsmålene, er vi langt i fra å oppfylle andre viktige forpliktelser. Regjeringen har flere ganger har satt som mål at tap av urørte naturområder skal stanse. Vi har også skrevet under en rekke avtaler om å bevare de artene som finnes naturlig i Norge. Men stadig flere områder blir berørt av inngrep. Nå er det også på tide å se til at målene om å bevare natur blir fulgt. NVE har fått inn over 700 søknader om vannkraft og over 120 for vindkraft. Nå bør vi prioritere de prosjektene som er minst konfliktfylte og som samtidig bidrar til å oppfylle våre mål for andel fornybar energi.

Fakta:

· Norge har forpliktet seg på at andelen fornybar energi skal være 67,5 % innen 2020.

· Norge og Sverige har sammen forpliktet seg på å ha ny elektrisk produksjon for 26,4 TWh innen 2020. Denne ekstra kapasiteten skal kunne få «grønne sertifikater» og bli lønnsom gjennom subsidier.

· NVE har tildelt konsesjoner på 10 TWh til vindkraft og 3,6 TWh vannkraft som kan få grønne sertifikater. Av dette er drøyt 5 TWh til klagebehandling hos OED.

· Sverige har tildelt konsesjoner på over 12 TWh til vindkraftanlegg.

· SSB beregner at om vi bygger ut fornybar energi i henhold til grønne sertifikater og energiforbruket øker som de siste ti årene har vi allerede en fornybarandel på 66,6 % i 2020, 0,9 % lavere enn målet. Det er m.a.o. få ekstra tiltak som skal til for å nå målene. Nye ENØK tiltak og tiltak innen transport og samferdsel har store potensial.

Kilde NVE, OED, Svensk vindkraft og SSB.