Her i Norge er det stor sosial ulikhet i helse. Norsk Friluftsliv og Aktiv mot kreft foreslår nå fem grep for å utjevne forskjellene.
I dagens Norge er det slik at de med lengst utdanning både har bedre helse og lever 5-6 år lengre enn de med kortest utdanning. De sosiale forskjellene i helse er større enn i flere andre europeiske land, og ulikheten er økende.
Ifølge helsemyndighetene må problemet håndteres gjennom tiltak som når alle i befolkningen, uavhengig av inntekt og utdanning. Her kan skolen spille en viktig rolle, mener Norsk Friluftsliv.
– Gjennom skolen når vi alle barn og unge, uavhengig av sosial bakgrunn. Stortinget har opprinnelig satt et mål om at alle elever skal få en times daglig fysisk aktivitet i skolen. Det å følge opp dette er en investering som vil koste lite, men vil bety mye for å utjevne helseforskjellene, sier Siri Meland, fagsjef samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv.
På AKTIVdagen 23. september samlet Aktiv mot kreft og Norsk Friluftsliv politikere, idrettsutøvere og andre til arrangementet «Hvordan unngå at folkehelsa går 71° rett vest.»
Med oss i debatten hadde vi:
- Geir Jørgen Bekkevold (KrF), stortingsrepresentant og leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget
- Hege Haukeland Liadal (AP), Helse- og omsorgskomiteen, Stortinget
- Leon Solve Mossing Knudsen, 2. nestleder Unge Høyre
- Gro Hammerseng, tidligere håndballspiller
- Karoline Dyhre Breivang, tidligere håndballspiller
- Mads Kaggestad, syklist og motivator
- Ole Petter Hjelle, lege, PhD, forsker, forfatter
Resultatet av debatten ble følgende fem konkrete tiltak for folkehelsa.
1) Alle skoleelever skal ha minst én time fysisk aktivitet hver dag.
Stortingsflertallet ba i 2017 regjeringen om å fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall.
Vedtaket er ikke fulgt opp. Regjeringen må, i tråd med Stortingets vedtak, sørge for at alle norsk skoleelever får minst en time fysisk aktivitet hver dag. Det er velprøvd, forsket på og effekten er dokumentert: Ved blant annet Trudvangen skule i Sogn og Fjordane er det innført en times fysisk aktivitet innenfor dagens timetall. Tiltaket koster lite og gir resultater både for den faglige utviklingen og folkehelsa.
Et annet eksempel er Horten Kommune sitt HOPP-prosjekt. I 2015 innførte kommunen én time med fysisk aktivitet hver dag for alle elever i grunnskolen. Mesteparten av aktiviteten er lagt inn i «vanlig» undervisning i form av aktiv læring, for eksempel mattestafett og norskrebus. All aktivitet skjer innenfor gjeldende timetall og har svært lav kostnad. Resultatene fra forskningsprosjektet som er gjort på HOPP viser at den økte mengden fysisk aktivitet fører til bedre fysisk og mental helse for barna og læringsevnen deres styrkes.
2) Alle arbeidsgivere skal legge til rette for fysisk aktivitet i arbeidstiden
Ifølge arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. Forskning viser at muligheten til å kunne være fysisk aktiv i arbeidstiden gir overskudd, bedre samhold med kollegaer og redusert sykefravær. Det er store forskjeller, og jo høyere utdanning, jo flere med aktivitetstilbud på jobb. Flere må sikres et slik tilbud slik at vi gjennom fysisk aktivitet i arbeidstiden kan bidra til å redusere den sosiale ulikhet i helse.
Undersøkelser viser at flertallet ønsker å være mer fysisk aktive ute i naturen. Tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet utendørs kan derfor være både mer attraktivt, rimeligere og mer lavterskel enn å investere i treningsstudio.
3) Fordelsbeskatningen av fysisk aktivitet sponset av arbeidsgiver bør fjernes
Skattefritak for arbeidsgiverbetalt fysisk aktivitet anbefales i flere land. Sverige har hatt ordningen siden 1988, og er populært hos bedriftene. Staten har forbedret og forenklet ordningen for arbeidsgiverne. USA har innført et lignende tiltak. Norge har i dag svært strenge regler for når arbeidstaker ikke beskattes for fysisk aktivitet i arbeidstiden. Slik praksisen er i Norge er det kun store virksomheter som har mulighet til å tilby fysisk aktivitet i tilknytning til arbeidet. Dette skaper forskjeller.
Vi mener ordningen for skattefradrag bør utvides slik at den kan tilpasses den enkelte bedrift og enkelte arbeidstakers behov og livssituasjon på en bedre måte.
4) Avgiftspolitikken og lovverket må brukes strategisk i folkehelsearbeidet
Verdens helseorganisasjon oppfordrer til bruk av skatter og avgifter for å stimulere til livslang fysisk aktivitet. Avgiftene på sukker, tobakk og alkohol må brukes som et enda sterkere virkemiddel for å redusere den sosiale ulikheten i helse. På samme måte bør det tas i bruk statlige virkemidler for å gjøre frukt og grønt mer tilgjengelig og attraktivt for alle.
Det er i dag selvreguleringsordningen gjennom Matvarebransjens faglige utvalg som vurderer og fatter vedtak om markedsføring av en rekke mat- og drikkevarer overfor barn og ungdom. Dette er ikke tilstrekkelig. Det bør i tillegg legges inn filter mot aggressiv markedsføring av usunn mat og drikke mot barn/unge.
5) Mer kunnskap om fysisk aktivitet for å fremme både fysisk og psykisk helse i studieplanene
Folkehelseutfordringene løses ikke i én sektor alene, og både fysisk og psykisk helse må tas med i betraktningen. Verdens helseorganisasjon peker på et særlig behov for mer kunnskap om folkehelse inn i utdanningene av: leger, sykepleiere, fysioterapeuter, helsefagarbeidere, men også i andre relevante utdanninger (inkl. lederutdannelser). Helse- og utdanningsmyndighetene må gå sammen for å inkludere betydningen av fysisk aktivitet og folkehelse i alle relevante utdanninger.
