Helse-Norge kan spare enorme summer ved å øke satsningen på forebygging av sykdom og uhelse. Medlemmene i helse- og omsorgskomiteen mener friluftslivet spiller en viktig rolle i et folkehelseløft.
Helse-Norge kan spare enorme summer ved å satse mer på forebygging av sykdom og uhelse. Medlemmene i helse- og omsorgskomiteen mener friluftslivet spiller en viktig rolle i et folkehelseløft.
Det brukes i dag enorme summer på helse i Norge. Bare i 2016 helseutgiftene på 326 milliarder kroner, og i årene framover er det ventet at disse vil øke med hele 17 milliarder kroner i året.
Kan en mulig løsning på framtidens helseutfordringer være et tverrpolitisk forlik der det satses på forebygging? Og finnes det et politisk grunnlag for et slikt forlik? Dette var utgangspunktet da Norsk Friluftsliv inviterte til debatt mellom politikere i Helse- og omsorgskomiteen. Debatten fant sted under Norsk Friluftslivs helsepolitiske seminar 1. februar. 2018
– Skal vi planlegge for latskap eller aktivitet?
Det var stor enighet i panelet om at det nå er et behov for et skikkelig løft for folkehelsa, hvor forebygging er helt sentralt. At friluftsorganisasjonene her har mye å bidra med når det gjelder å få flere ut og i bevegelse, var det også liten tvil om.
– Forebygging er bedre og billigere enn reparering. Og det handler om veldig mye – alt fra byplanlegging til det å grunnlovfeste allemannsretten, mener SVs Sheida Sangtarash.
Forebygging handler også om hvordan vi legger opp hverdagen til skoleelever i Norge. På seminaret fikk politikerne presentert eksempler fra Norsk Friluftslivs skolesatsning og prosjektet ASK – som viste hvordan frivilligheten i samarbeid med lærere kan gi barna et mer aktivt forhold til naturen.
Prosjektene fikk støtte fra blant andre Arbeiderpartiets Tuva Moflag.
– Kompetansebygging og friluftsliv går hånd i hånd – det er ikke noe motsetningsforhold mellom dette. Spørsmålet vi må stille oss er jo: Skal vi planlegge for latskap eller skal vi planlegge for aktivitet?, spurte Moflag.
– Et offentlig problem
Flere argumenterte for at det nå trengs et styrket samarbeid mellom offentlig sektor og frivilligheten. Blant disse var komiteens leder, Olaug Bollestad (KrF).
– Slik det er i dag klarer ikke offentlig sektor å ta i bruk det engasjementet som finnes hos ideelle aktører – det er et offentlig problem. Nå må vi skjønne at frivilligheten ikke er en trussel, men at dette snarere er en vinn-vinn situasjon, mener Bollestad.
Det var stor enighet om at kommunene vil spille en viktig rolle i arbeidet med å tilrettelegge for forebyggende tiltak i tiden framover.
Roste frivilligheten
Olaug Bollestad rettet tidlig i debatten en takk til alle de frivillige som allerede gjør en kjempeinnsats for å få folk i aktivitet. At disse også vil spille en viktig rolle i arbeidet med å bedre folkehelsa, var det stor enighet om.
– Nå må vi mobilisere. Det er heldigvis mange som er fysisk aktive i Norge i dag, men vi må flere av de som ikke er det til å ville blir det. Vi må få dem til å synes at det er morsomt og gøy – og da må bruke frivilligheten, uttalte FrPs Bård Hoksrud.
– Inaktivitet koster mer!
At det å satse på forebygging vil være lønnsomt også fra et økonomisk perspektiv, er det liten tvil om. Tidligere på seminaret advarte SSB-forsker Erling Holmøy mot de stadig økende helseutgiftene Norge står ovenfor.
Helt gratis vil det allikevel ikke være. For å nå sitt fulle potensiale trenger frivilligheten nå et økonomisk løft.
– Klart det skal koste penger! Klart at organisasjonenene skal få mer penger! Her må vi huske på at inaktivitet koster mye mer!, uttalte Kjersti Toppe (SP), som fikk støtte fra flere av de andre komitemedlemmene.