På tross av at friluftsliv er et allemannseie, som mange føler tilhørighet til, er det forsket alt for lite på friluftslivets betydning for den enkelte og for samfunnet, mener Norsk Friluftsliv.
– Vi trenger mer kunnskap om friluftsliv i Norge. På tross av at friluftsliv er et allemannseie, som mange føler tilhørighet til, er det forsket alt for lite på friluftslivets betydning for den enkelte og for samfunnet. Vi ønsker en mer faktabasert utvikling, og kunnskap om effekter og hvordan vi kan få flere engasjert i friluftsliv. Denne konferansen var en god anledning til å bli oppdatert på viktig forskning – og vil gi nye impulser til den offentlige forvaltningen og til frivillige organisasjoner i årene som kommer, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft understreket også behovet for forskning for å fatte gode beslutninger. -God og oppdatert kunnskap er en forutsetning for å fatte riktige beslutninger og gode valg innenfor alle felt. Den kunnskapen som blir presentert her i dag og morgen gir ikke minst mitt departement et godt grunnlag for utforming av fremtidig friluftslivspolitikk.
Friluftsliv viktig for folkehelsa
Hun understreket også viktigheten av friluftsliv i folkehelsearbeidet.
– Regjeringen ønsker at enda flere enn i dag begynner med friluftsliv. Ikke bare et par ganger i måneden, men jevnlig. Skal friluftsliv spille en viktig rolle i folkehelsearbeidet, er det ikke nok å gå en tur en sjelden gang. Det må bli en integrert del av folks dagligliv, i alle grupper i samfunnet, sier Sundtoft.
Ny forskning på temaer som bruk og vern av natur, verdiforskyvning i friluftslivet, barns lek i natur og læring, folkehelsepotensial i friluftsliv, fri ferdsel og ulv i rekreasjonsområder var noen av det som ble presentert på konferansen:
Hvordan påvirker friluftsliv helsa vår?
Annette Bischoff (Høgskolen i Telemark) har forsket på naturens betydning i et livsløp – og Giovanna Calogiuri (Høgskolen i Hedmark) har undersøkt potensialet til friluftslivet som en helsefremmende arena.
Blir utstyret viktigere enn naturopplevelsen?
Are Severin Ingulfsvann (Universitetet i Nordland) har forsket på verdiforskyvningen i friluftslivet, der mye tyder på at deler av friluftslivet blir omdannet fra å bestå verdier som i liten grad er materielle, til å bli en ordinær forbrukskultur. Det innebærer for eksempel at friluftslivet blir mindre rettet mot naturopplevelse og kunnskap om naturen, og mer mot utøverens opplevelse av å bli sett av andre.
Hva er «unødvendig forstyrrelse»? Balansen mellom bruk og vern av natur
Hvordan påvirker menneskelig aktivitet naturen og dyrene? Odd Inge Vistad fra NINA presenterte en studie som har sett på forholdet mellom bruk og vern av naturen i et fuglehabitat, bærekraftig bruk av natur og føre-var prinsippet. Vegard Gundersen, også fra NINA, har sett på villreinområdene i Dovrefjell nasjonalpark – hvordan har økt ferdsel (turisme og friluftsliv) til Snøheim påvirket villreinen.
Barns behov for «ville steder»
Forskerne Margrete Skår og Line Camilla Wold fra NINA presenterte funn fra en 3- årig nasjonal spørreundersøkelse som ser på barns bruk av natur i dag. Margrete Skår og Vergard Gundersen presenterer en studie om hvordan voksen tilstedeværelse kan virke inn på barns lek i naturen. I dag er barns bruk av natur i mye større grad avhengig av voksne enn før.
Kari-Anne Jørgensen (Høgskolen i Buskerud og Vestfold) presenterte sitt doktorgradsprosjekt der hun har fulgt to naturgrupper i en barnehage, og studien har relevans for hvordan vi forstår barns behov for «ville steder» i nærmiljøet. Kirsti Pedersen Gurholt (Norges Idrettshøgskole) ser på hva naturkontakt, naturopplevelser og naturopplevelser gjør med oss som mennesker og hvorfor natur og friluftsliv vil være viktige læringsarenaer i framtidens skole.
Vill ulv i urban skog
Olve Krange (NINA) har studert meninger om Østmarkaulven og undersøkt hvordan «byfolk» blir påvirket av å ha ulv nær seg, i sine egne rekreasjonsområder i Østmarka i Oslo.
Hovedmålet med Forskning i friluft 2015 var å formidle friluftslivsforskning til de som er brukere av slik kunnskap, støtte opp under fagmiljøer innenfor friluftslivsforskningen, styrke friluftslivsforskningens posisjon og skape gode møteplasser for friluftslivsforskningen. Målgruppen er forskning, offentlig forvaltning, universiteter og høgskoler, skolen, frivillige organisasjoner og andre som har interesse for friluftslivsforskning.
Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon, FRIFO) hadde fire ganger tidligere arrangert konferansen Forskning i friluft (1998, 2002, 2005 og 2009). Konferansen ble arrangert i samarbeid med Oppland fylkeskommune og støttes økonomisk av Forskningsrådet og Miljødirektoratet.
