Friluftsinnspill til idrettsmeldingen

Kulturdepartementet Oslo, 25. mai 2011

Postboks 8030 Dep
0030 OSLO

Vedr Idrettsmeldingen – synspunkter
Friluftslivets fellesorganisasjon viser til tidligere samtaler og møte vedr Idrettsmeldingen. Vi viser også til overlevert forskningsmateriale og undersøkelser. Videre vil vi opplyse om at FRIFO har i mai mottatt en helt ny undersøkelse om fysisk aktivitet som kan være relevant for meldingen. Vi ber om anledning til å presentere denne. Kulturdepartementet har også utfordret oss på å sende ytterligere kommentarer til meldingen utover det som tidligere er formidlet i møte.

Våre hovedsynspunkter:

• Meldingen bør fokusere på behovet for fysisk aktivitet generelt i samfunnet. Hvis meldingen kun blir en idrettsforbund-melding vil den ha begrenset nytte i en folkehelsesammenheng.
• Meldingen bør bæres av en visjon om at Norge skal bli det første vestlige land som snur trenden med økende fysisk inaktivitet. Meldingen må inneholde en bred gjennomgang av arbeidet med å fremme fysisk aktivitet i befolkningen gjennom både idrett, friluftsliv og lek.
• Friluftsliv må i større grad sidestilles med idretten som aktivitetsform i samfunnet. Idrett og friluftsliv er på mange områder to sider av samme sak. Offentlige støtteordninger og regelverk er i dag med på å skape og forsterke forskjeller, og svekker synergimulighetene.
• FRIFO ønsker et samspill med idrettsbevegelsen for å fremme friluftsliv og fysisk aktivitet. Idrett og friluftsliv kompletterer hverandre, og spesielt innenfor laverskel aktiviteter kan aktivitetene forsterke hverandre og gi et vesentlig bidrag til samfunnet.
• Sett i et folkehelseperspektiv er det ulogisk og urimelig at friluftslivet ikke prioriteres på linje med idretten. Ulike departementers virkemidler må sees i sammenheng, og det det må trekkes opp hovedlinjer for ansvars- og arbeidsdeling for friluftslivet.
• Ansvaret for en nasjonal satsing på friluftsliv som kilde til fysisk aktivitet må ikke overlates til kommuner eller fylkeskommnuer, og drukne blant mange andre behov. Meldingen bør understreke friluftslivets unike verdier i aktivitetssammenheng, og signalisere et behov for en vesentlig satsing i årene fremover.
• Parallelt med satsing på idrett, vil en friluftsmilliard øremerket for tilrettelegging og lavterskel aktiviteter gi et vesentlig bidrag til å begrense sykefravær og helsekostnader.
• Egenverdien i idrett, friluftsliv og lek må vektlegges. Barn og unge må kjenne opplevelsesgleden ved det å være ute i naturen, være i aktivitet og erfare at kroppen behersker bevegelse («Physical litteracy»).
• Offentlige midler bør i særlig grad rettes mot folkehelseutfordringene knyttet til inaktivitet.
• Spillemidler til anlegg bør prioritere anlegg som flest mulig kan bruke og som bidrar til å løse folkehelseutfordringene. Innen friluftsliv vil det i særlig grad si turveier, turstier og skiløyper.
• Spillemidler må kunne benyttes til overnattingshytter i skogen og langs kysten, som åpenbart ikke konkurrerer med annen overnattingsvirksomhet. Det vil skape mye fysisk aktivitet. Her må regelverket tilpasses friluftslivet og ikke omvendt.
• Spillemidler til aktivitetstiltak bør fortsatt ha barn og unge som hovedmålgruppe, med vekt på varierte aktivitetstilbud som legger grunnlag for livslang aktivitet. Men dette forutsetter også at tilstrekkelige midler investeres i andre aldersgrupper hvor konsekvensene av inaktivitet raskere vil ramme helsebudsjettene.

Fysisk aktivitet og folkehelse

Den største utfordringen i arbeidet med fysisk aktivitet, er å snu trenden til økende inaktivitet i befolkningen. Med de sterke idretts- og friluftstradisjonene som Norge har, bør det være en realistisk ambisjon. Samtidig er det ingen tvil om at dette er en krevende oppgave fordi en rekke samfunnstrender og generell samfunnsutvikling gjør det mulig å leve et liv med stadig mindre fysisk aktivitet. For å snu trenden kreves det en bred innsats der en rekke departementer involveres. Budskapet må også fokusere på egenverdien, og ikke bare nytteverdien av å være i aktivitet. Å være i aktivitet har verdier i seg selv, og det er viktig at det ikke bare drukner i helseeffekter.

Bredt perspektiv

Etter vårt syn bør en stortingsmelding om idrett nå legge til grunn et bredt samfunnsperspektiv på det offentlige arbeidet med å legge til rette for fysisk aktivitet. Etter framlegging og behandling av siste stortingsmelding om idrett, er kunnskapen om befolkningens aktivitetsnivå langt mer omfattende og nyansert. Til tross for at flere trener jevnlig innen den organiserte idretten, gjennom kommersielle tilbud eller på privat basis, er svært mange langt mindre fysisk aktive enn helsemyndighetenes anbefalinger. Ved at de mest aktive trener mer enn noen gang, og andre deler av befolkningen er mindre aktive, øker forskjellene i aktivitetsnivå. Siden fysisk aktivitet har stor betydning for den enkeltes helse, betyr dette at de store forskjellene i aktivitetsnivå er vesentlig årsak til uakseptabelt store forskjeller i levealder, helse og livskvalitet i befolkningen. Manglende fysisk aktivitet medfører også kostnader i milliardklassen for samfunnet i form av bl.a. produksjonstap og økte helsekostnader.

Idrettsmeldingen gir regjeringen mulighet til å presentere en samlet gjennomgang av behovet for å styrke arbeidet med fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. Den muligheten bør brukes. En friluftsmilliard med fokus på tilrettelegging og aktivitet ville gi mange gode effekter for folkehelsen.

Forholdet mellom idrett, friluftsliv og lek

Allerede i den første stortingsmeldingen om idrett er forholdet mellom idrett, friluftsliv og lek illustrert som tre sterkt overlappende sektorer. Mye energi og trykksverte kan brukes på forsøk på å gå opp skillelinjene mellom idrett og friluftsliv, – og ulik departementstilhørighet inviterer til slike teoretiske øvelser. Med basis i felles verdigrunnlag og en rekke overlappende aktivitetsformer, samt samfunnets utfordringer, vil FRIFO sterkt anbefale at fokus rettes mot hvordan flere mennesker kan gis attraktive tilbud og muligheter for fysisk aktivitet.

Spillemidler til friluftsformål

Vi legger til grunn at Miljøverndepartementet fortsatt skal ha det overordnede ansvaret for friluftsliv. Samtidig er det stort overlapp mellom idrett og friluftsliv, der klassiske aktiviteter som gåing, løping, orientering, padling, roing, seiling, svømming, skigåing, sykling mv. kan kalles både idrett og friluftsliv. Arbeidet med å legge til rette for idrett og friluftsliv må derfor sees i sammenheng, og det er viktig at spillemidlene brukes til å fremme friluftsliv som viktig del av den fysiske aktiviteten i befolkningen.

I forhold til de utfordringer vi har med å aktivisere den inaktive delen av befolkningen, har systemet for fordeling av spillemidler svakheter. Det er en tradisjon for liten grad av politisk involvering i utforming av idrettspolitikken fra Storting, fylkesting og kommunestyrer. Når spillemidlene til idrettsformål fordeles av Kongen i statsråd utenom statsbudsjettet, innebærer det at Stortinget ikke har en årlig drøfting av politikk og disponering av statlige midler slik en har på de aller fleste andre samfunnsfelt. Det kunne styrket arbeidet med fysisk aktivitet med en sterkere politisk involvering av Stortinget i årlige tildelinger, hvor satsinger samtidig kunne holdes opp mot samfunnets øvrige kostnader knyttet til inaktivitet.

FRIFO vil også framheve betydningen av nærmiljøanlegg og bevaring av grønne strukturer i nærmiljøet for å fremme fysisk aktivitet i hele befolkningen. Nærmiljøanleggene ivaretar behovene for den uorganiserte aktiviteten, og er særdeles viktige for barn og unges egenaktivitet. Nærmiljøanleggene har vanligvis ikke tunge organisasjoner som pådrivere. Det er derfor særlig viktig at offentlige myndigheter ser og ivaretar dette behovet. Vi mener det er viktig at tilskuddsordningene via spillemidler til nærmiljøanlegg (inklusiv den forenklede ordningen til mindre kostnadskrevende anlegg) opprettholdes og videreutvikles.

Vi skulle gjerne sett at regelverket for spillemidler i større grad var tilrettelagt også for overnattingshytter nærmiljøet, i skogen og langs kysten. De færreste av disse konkurrerer med annen overnattingsvirksomhet. Viktigheten av å ha et mål for turen, gjerne knyttet til en stue, hytte eller overnattingssted er kjent for alle som er på tur med barn. Overnattingsmuligheter i nærmiljøet forsterker også opplevelsesdimensjonen og fellesskapsopplevelsen knyttet til det å være ute. Her må regelverket tilpasses friluftslivet og ikke omvendt.

Tilskudd til skiløyper

Skigåing er en grunnleggende norsk idretts- og friluftsaktivitet med lange tradisjoner. Skigåing er en typisk lavterskelaktivitet som kan utøves av de aller fleste, og har enorm betydning i folkehelsearbeidet. På gode skisøndager spares samfunnet for millioner i helseutgifter.

Skiløyper anlegges i to omganger. Først etableres traseen med de tiltak som må gjøres med å fjerne trær og vegetasjon, planere, bygge klopper m.m. og som kan delfinansieres av spillemidler. Dernest følger arbeidet med å preparere skiløypene etter hvert snøfall, – og som ikke er berettiget spillemidler siden det anses som en driftsoppgave. Kravene til preparering av skiløyper øker som en del av samfunnsutviklingen, og de færreste går nå skiturer utenom preparerte løyper. Kostnadene til dette er betydelige, og ønsker om ulike betalingsordninger medfører et press på allemannsretten. Stortinget har slått fast at det ikke kan tas betaling for bruk av preparerte skiløyper. Ut fra skiløypenes store betydning ber vi Kulturdepartementet vurdere om og eventuelt hvordan en kan støtte arbeidet med anlegging av skiløyper i form av preparering, gjennom spillemidlene.

Spillemidler til friluftslivsaktivitet for barn og ungdom

Vi vurderer den etablerte ordningen med spillemidler til friluftslivsaktivitet for barn og ungdom gjennom FRIFO og FL som svært viktig for å gi barn og ungdom introduksjon til, opplæring i og tilbud om friluftslivsaktiviteter på fritiden. Dette gir mulighet til å oppleve aktivitet ute uten at det er knyttet til prestasjon eller konkurranse. Å gi barn denne opplevelsen, og evnen til å beherske det ta seg frem i natur, er like viktig rolle som innlæring av en idrettsferdighet, og legger grunnlag for livslang aktivitetsglede.

Friluftsorganisasjoner og friluftsråd supplerer her det tilbudet som idrettsorganisasjonene gir. Midlene i dag er fortsatt under 1 % av de totale idrettsmidlene, og strekker på ingen måte til for å kunne gi alle barn og ungdom et slikt tilbud. Dette er en utfordring som bør drøftes i meldingen.

Vennlig hilsen

Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Lasse Heimdal

generalsekretær