Friluftslivets ønskeliste for 2016

– Friluftsliv er blitt en viktig arena for de unge, og suksessen med Friluftslivets år 2015 må videreføres inn i det nye året. Men da trenger vi hjelp fra Norges lokalpolitikere. Dette er våre ønsker for det nye året, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

Friluftslivets år 2015 ble en suksess: Nærmere en million nordmenn var mer ute i naturen enn året før – og de mest aktive var ungdommen.

To undersøkelser gjennomført av Ipsos MMI på slutten av friluftslivsåret viser at særlig ungdommen har omfavnet friluftslivet: Blant unge nordmenn i alderen 15-24 år har 3 av 10 vært mer ute i naturen i Friluftslivets år.  I tillegg oppgir 99 prosent i samme aldersgruppe at de har sovet ute, og halvparten av de under 24 år har overnattet mer enn en natt ute i løpet av det siste året.

Friluftsliv mest populært hos ungdom
-Dette er svært viktige effekter av Friluftslivets år. For der den organiserte idretten opplever et stort frafall av unge fra 14-15-års alderen, opplever de frivillige friluftslivsorganisasjonene det motsatte – nemlig at ungdommen strømmer til. Når vi samtidig vet at minst halvparten av norsk ungdom er for lite fysisk aktive, blir friluftslivet en ekstra viktig arena der unge lærer å sette pris på natur, friluftsliv og fysisk aktivitet, sier Heimdal.

Nasjonal mobilisering – lokal effekt
Friluftslivets år 2015 viser at flere mennesker mobiliseres lokalt av nasjonale satsninger for å bruke naturen på en aktiv og god måte.

– Vi har sett en enorm dugnadsinnsats, og friluftslivet har blomstret over hele landet. Hele 123 kommuner har vedtatt å bli en Årets friluftslivskommune, det er vi veldig glade for. Et av målene med Friluftslivets år var å skape varig økt aktivitet ute i naturen. Da trenger vi at Norges lokalpolitikere er med og legger til rette for å videreføre satsingen fra Friluftslivets år inn i 2016.

Her er Friluftslivets oppfordringer til deg som er politiker i en norsk kommune:

1. Ta hensyn til natur og friluftsliv i arealplanleggingen

-Ta vare på friluftsområdene i arealplanleggingen. Den enorme interessen for friluftsliv i Norge bør du som politiker legge merke til. Friluftsliv er ikke ekstremsport for de få, men en nødvendig del for et godt liv for alle. Lokalpolitikere i hele Norge er svært viktig i forvaltningen av allemannsretten, og oppslutningen om Friluftslivets år 2015 og #nattinaturen viser hvor glade vi nordmenn er i friluftsliv og natur. -Vi trenger derfor politikere som vil hjelpe oss å bevare viktige friluftslivsområder, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

2. Kartlegg og verdsett friluftslivsområdene i kommunen

Klima- og miljødepartementet har satt et mål om at alle kommuner skal ha gjennomført en kartlegging og verdsetting av sine friluftslivsområder innen utgangen av 2018. Det er satt av midler over statsbudsjettet.  -Dette er en kostnadseffektiv investering for alle norske kommuner, og som gir et etterprøvbart og viktig kunnskapsgrunnlag. Resultatet vil være til stor hjelp i lokalt planarbeid. Dette gjør at viktige friluftslivsområder i mindre grad blir ødelagt eller nedbygd. Det er viktig å invitere med lokale frivillige organisasjoner som har kunnskap om hvilke områder som brukes mest, sier Heimdal.

3. Sats på folkehelse – ingen skal ha lenger enn 500 meter til nærmeste tursti

Friluftsliv den aktiviteten som mobiliserer flest mennesker i alle befolkningsgrupper til hverdagsaktivitet. Kommunene har ansvar for folkehelse, og friluftsliv er en enkel måte å forebygge livsstilssykdommer på. Friluftsliv er tilgjengelig for alle og krever lite utstyr, det gir fysisk aktivitet, det fjerner bekymringer og virker stressdempende. Folkehelsegevinsten ved et aktivt friluftsliv er betydelig, derfor må innsatsen for å få folk ut økes, og økonomien til de frivillige organisasjonene må styrkes. Folkehelseutfordringen er en stor kostnad for samfunnet og fører til redusert helse og trivsel og redusert livskvalitet for mange mennesker. -Derfor er det viktig at kommunene legger til rette for at det blir lettere å være i fysisk aktivitet i hverdagen. Det er et godt mål for kommunene ingen skal ha lenger enn 500 meter til nærmeste tursti, sier Heimdal.

4. Bedre samarbeid med de frivillige organisasjonene lokalt – det lønner seg

Friluftslivets lag og foreninger er i hovedsak drevet av frivillige. Idrettens organisering gjør dialog og kontakt langt enklere. Det er derfor viktig at politikere i sterkere grad søker dialog med de lokale frivillige friluftslivsorganisasjonene. Å samarbeide gjør det mulig å tilrettelegge for å få nye grupper ut og aktivert på en rimelig og trygg måte. Og det lønner seg – 1 «frivillig» krone blir til mange fler!

5. Tilrettelegging gir flere tilgang til natur

Enkel tilrettelegging bidrar til at vesentlig flere bruker naturen. Noen mennesker har også, enten på grunn av fremkommelighet eller trygghet, behov for mer tilrettelagte steder og ferdselsårer i natur. Vi ønsker derfor at kommunene fremmer investeringer i tilretteleggingstiltak som gir enklere tilgang for flere til naturen. Mange kommuner forvalter friluftsområder som forfaller på grunn av manglende vedlikehold – å holde friluftsområdene i kommunen i god stand vil være en viktig investering.

5. Begrens motorisert ferdsel i utmark

De frivillige friluftslivsorganisasjonene har vært tydelige i sitt budskap om motorisert ferdsel i naturen. Vi er bekymret for økt støy, for natur og dyrelivet, flere skader og ulykker, mer ulovlig kjøring, økt ressursbruk i kommunene og at en ikke har lært av erfaringene i Sverige. Det ligger et tungt ansvar på den enkelte kommune når det gjelder konsekvensene av å innføre fornøyelseskjøring med snøscooter. -Vi oppfordrer derfor hver enkelt kommune til å tenke seg godt om før den velger å åpne for mer motivert ferdsel i naturen. Gjør en helhetlig kartlegging og verdsetting av friluftsområder i hele kommunen, og etabler en god dialog med de frivillige friluftslivsorganisasjonene før dere går i gang. De har god kjennskap om bruk av arealene, oppfordrer Heimdal.