Høyesterett slår fast at det er fri ferdsel i alpinbakkene ved Hovden Alpinsenter, samtidig som det blir dyrere heiskort for skiskole.
Høyesterett slår fast at det er fri ferdsel i alpinbakkene ved Hovden Alpinsenter, samtidig som det blir dyrere heiskort for skiskole. Juristen Marianne Reusch oppfordrer Organisasjonene til å følge oppmerksomt med, og jobbe for at friluftslivets interesser sikres allerede på planleggingsstadiet når det tilrettelegges for bestemte aktiviteter i naturområdet.
Høyesterett har 28.1.14 avvist kravet fra Hovden Alpinsenter om begrensninger for en privat aktør som brukte anlegget til skiskolevirksomhet. Høyesterett begrunner dette med at allemannsretten gir rett til å ferdes i området, også på vinterstid. Konflikten om bruken av området oppstod på grunn av konkurranse mellom en skiskolevirksomhet som hadde gjort avtale med alpinsenteret, og en annen skiskole som ikke hadde avtale, og som drev konkurrerende virksomhet. Dommen betyr i praksis at den konkurrerende skiskolen kan bruke løypene, men må kunne akseptere en høyere pris for heiskort fordi de driver næringsvirksomhet.
Marianne Reusch er jurist med doktorgrad i rettsvitenskap (ph.d.) fra 2012 med en avhandling om allemannsretten. Vi har bedt henne kommentere dommen. Reusch uttaler følgende:
«Kommersielle aktører har i prinsippet adgang til å drive skiskole i et alpinanlegg, men anleggseieren kan kreve en høyere avgift for heiskort til slike virksomheter. Det er kort oppsummert Høyesteretts dom i saken om Hovden alpinanlegg.
Dommen bekrefter det generelle utgangspunktet om fri ferdsel i utmark. Et opparbeidet alpinanlegg regnes i følge Høyesterett for utmark. Og retten til fri ferdsel også kan benyttes i sammenheng med næringsvirksomhet. Kursarrangører, fjellførere og andre som tar betalt for aktiviteter i naturen har derfor ingen grunn til å engste seg. Fortsatt kan det imidlertid fastsettes lokale begrensninger og atferdsregler som går foran hovedregelen om fri ferdsel. Skulle man komme i en situasjon der kommersiell virksomhet fortrenger ordinært friluftsliv på en uønsket måte, kan kommunen velge å prioritere friluftsinteressene og begrense andre former for ferdsel gjennom lokale forskrifter eller planbestemmelser.
For friluftslivet tror jeg det viktigste med denne dommen i et litt større perspektiv er en påminnelse om hvor viktig det er å tenke gjennom friluftsinteressene før et utmarksområde opparbeides for en bestemt aktivitet, som alpinbakker, golfbaner eller andre former for idrettsanlegg. Friluftsloven fra 1957 er ikke designet for å løse konflikter mellom ulike brukergrupper i slike områder. Organisasjonene bør derfor følge oppmerksomt med, og jobbe for at friluftslivets interesser sikres allerede på planleggingsstadiet når det tilrettelegges for bestemte aktiviteter i naturområdet.»
