Et statsbudsjett for friluftslivet?

Helse- og omsorgsdepartementet skriver i sitt budsjettforslag at helse- og omsorgskostnadene har økt med 2 700 kroner (5%) til 56 700 pr innbygger pr år. En vesentlig del av dette skyldes livsstilssykdommer hvor inaktivitet har et vesentlig ansvar.

Helsedirektoratet påpekte tidligere i år i sin rapport «Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet» at den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å få inaktive og lite aktive over i aktivitet, er på minst 239 milliarder årlig. Helsedirektoratet har senere oppjustert grunntall slik at gevinstpotensialet for hele landet nå er estimert til over 455 milliarder årlig, jfr innbyggertall 1.1.13 (5,051 mill). Dette utgjør i snitt kr over 90 100 pr innbygger. Regjeringen foreslår å bruke ca 32 000 pr innbygger av oljefondet. Tallene kan ikke sammenliknes, men gir et perspektiv til verdien av fysisk aktivitet.

Det er i disse perspektivene vi må vurdere om det foreslåtte budsjettet er godt eller dårlig. Friluftsliv handler om langt mer enn folkehelse. Men av all fysisk aktivitet er det vel neppe noe som er mer lavterskel enn friluftsliv, eller som når de med størst behov på en bedre måte. Gevinstpotensialet ved friluftsliv er med andre ord enormt, enten vi tenker livskvalitet for den enkelte gjennom naturopplevelser, eller vi regner på gevinster i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

For friluftslivet innebærer budsjettforslaget bl.a. følgende:

Klima- og miljødepartementets budsjett: 

Departementet som helhet har fått en vesentlig nedskjæring. Dette svekker miljøforvaltningsarbeidet i Norge. Satsing på friluftsliv bærer preg av omfordeling mellom poster, og ikke reelle løft.  Budsjettposter under Miljødirektoratet er de som i størst grad berører friluftslivsorganisasjonene:

Friluftsformål:
Miljødirektoratets post «1420-78 Friluftsformål» øker vesentlig med 30,69 mill til 137,28 mill. Men økningen er finansiert med 20,9 mill i forbindelse med avvikling av en støtteordning i HOD (post 719.73) som en rekke organisasjoner fikk tilskudd fra. I tillegg reduseres sikringsmidler til friluftslivsområder med 19 mill. 10 mill av disse overføres til friluftslivsformål.

Totalt sett er det derfor vanskelig å se at friluftslivet som helhet har fått en økning.

Litt om de enkelte underpostene: 

Tilskudd til friluftslivsaktivitet er økt med 7,71 mill. til 37 mill. Dette er viktige prosjektmidler for mange av organisasjonene, og er positiv satsing parallelt med satsing på friluftslivets år.

Tilskudd til friluftslivsaktivitet for personer med innvandrerbakgrunn er på 5 mill. Dette er i realiteten en økning med 1,2 mill (24%) fordi støtte til Wild-X er flyttet ut til annen post.

Driftsstøtte til friluftslivsorganisasjoner øker i realiteten ikke. Økningen kompenserer at Wild-X nå skal få støtte fra denne posten. FL, FNF og Norsk Friluftsliv får samme kronebeløp i 2015 som i år.

Tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder er på 23,07 mill og er samme beløp som i år.

Skjærgårdstjenesten får tilsvarende beløp som i vedtatt budsjett for 2014: 20,2 mill.

Andre friluftslivstilskudd har fått en vesentlig økning:
– Friluftslivets år har fått en økning på 20 mill til 22,5 mill. 15 mill av disse er allerede delt ut i prosjektmidler. Økningen vil også gi rom for noen nasjonale informasjonstiltak.

– Økningen gir også rom for 1,8 mill ekstra til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder slik at dette arbeidet nå prioriteres med 5 mill.

– Sikring av friluftslivsområder (post 1420.30):
Området reduseres fra 44,1 til 23,8 mill, og finansierer dermed styrking på andre poster.

Tilskudd til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser (post 1400.70):
Posten reduseres fra 58 mill til 54,7 mill.

Vannforvaltning: 

God vannkvalitet livsforutsetning og viktig for friluftslivet. Arbeidet har fått en økning på 7 mill, men i henhold til planer for tiltak er det et etterslep på 300 mill som ikke er inndekket. Norge ligger med dette milevis etter målene for arbeid med vanndirektivet.

Skogvern:
Regjeringen har kuttet skogvern med ca 210 mill og viser til at køen med ubetalte regninger for skogvern er nedbetalt.  De fleste er enige om at andel skog i Norge som er vernet er alt for lav. Kuttet er et signal til skogeiere at det blir mindre ressurser til skogvern i årene fremover.

Annet:
For konsekvenser innenfor jakt og fiske, se njff.no.

Andre sektorer: 

KUD 

Kulturdepartementet foreslår å endre tippenøkkelen slik at 64% skal gå til idrettsformål. Dette innebærer en estimert økning på 332 mill. fra 1 859,7 mill i 2014. Det betyr nesten 2,2 milliarder går til idrettsformål i 2015. Friluftstiltak for barn og ungdom utgjorde 15 mill og «Anlegg for friluftsliv i fjellet» utgjorde 13 mill i 2014. I tillegg går anslått rundt 4% av midler til idrettsanlegg i kommunene til friluftslivsanlegg. Regjeringen har i 2014 åpnet for at flere friluftslivsorganisasjoner kan søke om anleggsmidler og at voksne inaktive og hytter langs kysten også kan få spillemiddelstøtte.

Selv om friluftslivet også er en del av den statlige idrettspolitikken, omtaler ikke budsjettet friluftslivet nevneverdig.

HOD
Helse- og omsorgsdepartementet har avviklet sin støtteordning til fysisk aktivitet (post 719.73). Posten hadde i 2014 et budsjett på 35,385 mill. 20,9 mill. overføres til KLD og 15,7 mill overføres til kommunalt folkehelsearbeid.

KD
Kunnskapsdepartementet har etter det vi kan se ikke styrket fysisk aktivitet innenfor skolen.

SD
Samferdselsdepartementet sier i budsjettet at Regjeringen ønsker å satse på sykkel som transportmiddel. Departementet er en av årets «vinnere» med en samlet økning på 10 % over saldert budsjett for 2014.

Regjeringen ønsker å satse på sykkel som transportmiddel. Sykkelandelen er planlagt økt fra 4 til 8 % i 2023. I Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt opp til at det skal bygges om lag 750 km gang- og sykkelveg i planperioden, dvs i snitt 75 km pr år.

I 2014 er det planlagt 51 km, hvorav 2 er i byer. I 2015 planlegges det bare 37 km, hvorav 7 i byer. Dette ligger med andre ord langt bak ambisjonene for Nasjonal transportplan. Området snakkes opp, men bevilges ned.

OED
Olje- og energidepartementet har varslet kraftsatsing på bl.a. vindkraft. Mer skattepenger skal brukes på å subsidiere ulønnsom energiproduksjon. Vi har krevet av man først må ta ut de åpenbare gevinstene ved energieffektivisering før man investerer i ny produksjon som også medfører store landskapsendringer.

Konklusjoner: 

Norsk Friluftsliv anbefalte i vår regjeringen satsing på ni konkrete områder for 2015:

1) Likestill idrett og friluftsliv som likeverdig aktivitet.
Resultat: Budsjettet vil sannsynligvis forsterke forskjellene mellom idrett og friluftsliv vesentlig.   

2) Styrk satsingen på friluftsliv gjennom spillemidlene med å sette av 2 % til barn og unge og lite aktive voksne.

Resultat: I 2014 fikk friluftstiltak for barn og ungdom 0,85 %. Spillemidler for 2015 fordeles i april 2015. Først da vil vi i realiteten se regjeringens prioriteringer for 2015.

3) Fullfinansier statens budsjett Friluftslivets år 2015!

Resultat: Regjeringen har et godt stykke på vei oppfylt dette.

4) Sett fart på arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder med 5 mill ekstra

Resultat: Regjeringen har økt arbeidet med 1,8 mill.

5) Understøtt organisasjonenes arbeid med friere midler med 30 mill

Resultat: Regjeringen øker ikke frie midler til organisasjonene.

6) Sats på skolen!

Resultat: Vi har ikke funnet tiltak som innebærer styrking av friluftsliv eller fysisk aktivitet i skolen

7) Fullfinansiér Forum for natur og friluftsliv (FNF) med 5 mill ekstra

Resultat: FNF får samme kronebeløp i 2015 som i 2014.

8) Sikring av friluftsområder bør økes med 10 mill.

Resultat: Budsjettposten foreslås i stedet redusert med 23,3 mill.

9) Ikke la ny stortingsmelding om friluftsliv utsette åpenbare fornuftige satsinger!

Resultat: Friluftslivets år er prioritert. For øvrig er det vanskelig å finne satsinger for friluftsliv.

Departementet har i hovedsak skjermet området samlet mot nedskjæringer. Men vi ligger langt unna målet om å øke deltakelsen for barn, unge og eldre i friluftsliv, og ta ut gevinstene for den enkelte og for samfunnet ved mer aktivitet i natur.