Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter til å oppleve og å bruke naturen rundt oss.
Og dette har vi full rett til, så lenge vi tar hensyn til grunneier, hverandre, planter og dyr.
To begreper som er viktige å forstå hva allemannsretten er, er innmark og utmark. Enkelt forklart er innmark områder som gårdsplasser, hustomter, dyrket mark og liknende areal hvor allmenn ferdsel vil være til bry for eier av grunnen.
Utmark kan forklares som alt som ikke er innmark. I praksis vil det si skog, fjell, myr og kystområder, som utgjør mesteparten av landet. Hvorvidt et område er innmark eller utmark, gir seg ikke alltid selv. I mange tilfeller krever det en skjønnsmessig vurdering.
Dette sier allemannsretten om ulike aktiviteter
Hvor kan jeg gå tur?
Du kan gå fritt hvor du vil i utmark, så lenge det skjer på hensynfull måte. Plikten til å ferdes sporløst og ikke gjøre unødig skade på terrenget eller forstyrre dyrelivet, gjelder alltid når vi ferdes i naturen. På innmark er reglene slik at du kan gå tur på veier og stier, så lenge du holder god avstand til hus, hytter, hager og gårdstun. Du kan også gå over frossen eller snødekt åker og eng i perioden 15. oktober til 29. april. Les mer om ferdsel på Miljødirektoratets nettsider.
Hvor og når kan jeg tenne bål?
Du har generelt ikke lov til å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15. april til 15. september. Gjøres det ikke på forsvarlig måte, er selv engangsgrilling i parken ulovlig. Å tenne bål i strandkanten er derimot innafor, så lenge du ikke skader underlaget og forårsaker brannfare. Strengere lokale regler kan også forekomme. Les mer om å tenne bål på Miljødirektoratets nettsider.
Hvor kan jeg sette opp teltet og hengekøyen?
Du har lov til å telte i utmark uten grunneierens samtykke, så lenge du ikke forstyrrer beboernes fred. Teltet og hengekøyen må plasseres minst 150 meter fra bebodde hus og hytter og kan maksimalt stå oppe i to døgn, med mindre du får grunneierens samtykke til å bli der lenger der lenger. Slår du opp telt på høyfjellet eller i et område fjernt fra bebyggelse, gjelder ikke tidsbegrensingen på to dager. Les mer om telting og hengekøyer i naturen på Miljødirektoratets nettsider.
Hva er reglene for jakt og fiske?
All fiske i sjøen som foregår fra land, defineres som fritidsfiske og kan fritt utøves. Det samme gjelder fiske som foregår fra fritidsbåt. Når du fisker kan du fritt bruke håndredskaper som fiskestang eller snøre. Fisker du med teiner eller ruser, kan du maks benytte 20 teiner samtidig. Skal du fiske etter torsk med garn, kan garnet maks ha en samlet lengde på 165 meter. For mange arter, som torsk, gjelder regler om minstemål. I perioder av året er det også fiskeforbud på visse arter. Les mer om fiskereglene på Miljødirektoratets nettsider.
For at du skal kunne jakte må du bestå en jegerprøve, samt skaffe deg jaktkort. Jakt og fiske i ferskvann og vassdrag inngår ikke i allemannsretten. Som hovedregel er det kun grunneieren som har rett til det og det er derfor han som må gi deg tillatelse. For barn og ungdom under 16 år gjelder derimot egne regler. De kan fiske fritt i ferskvann unntatt i vassdrag eller deler av vassdrag hvor det er laks, sjøørret eller sjørøye.
Hvor kan jeg gå på ski?
Friluftsloven slår fast at du kan ferdes til fots hele året, så lenge det skjer på en hensynsfull måte. “Til fots” inkluderer også skigåing. Befinner du deg på innmark, for eksempel dyrket mark og den er frossen eller snølagt, kan du ferdes der på ski, men ikke i tidsrommet mellom 30 april til 14 oktober. Les mer om skigåing på Miljødirektoratets nettsider.
Hvor kan jeg sykle?
I utgangspunktet kan du fritt sykle så mye du vil, både på stier og veier i utmark. Befinner du deg på to hjul over tregrensa, kan du også sykle utenfor stier og veier. Lokalt kan det være strengere regler for eksempel i nasjonalparker og naturreservater.
Sykling i det fri omfattes av hensynsregelen som sier at du skal opptre hensynsfullt og varsomt. Det kan i praksis bety at man for eksempel senker farten når man møter gående, og at det enkelte steder kan være greit å hoppe av sykkelen i områder hvor man kan skade grunnen. Les mer om sykling på Miljødirektoratets nettsider.
Hvor kan jeg plukke bær, sopp og andre vekster?
Du kan plukke ville bær, sopp, blomster og urter i utmark, det er en del av allemannsretten. Ville nøtter skal plukkes og spises på stedet. Bor du i Nordland, Troms eller Finnmark, er det noen steder lagt ned forbud mot sanking av multer. Sett deg derfor alltid inn i lokale bestemmelser.
Allemannsretten gir deg likevel alltid rett til å plukke multer som spises på stedet. Og de kjente favorittene som blåbær, markjordbær, tyttebær og bringebær kan du uten unntak forsyne deg raust av, på lovlig vis, over hele landet. Les mer om høsting av naturen på Miljødirektoratets nettsider.
Hvor kan jeg bade?
Heldigvis kan du stort sett hoppe i havet hvor som helst, uten å måtte tenke på juss. Men reglene for bading og opphold på stranda er strengere enn reglene for ferdsel i samme område. Bading skal skje i rimelig avstand fra bebodde hus og hytter. Det finnes forresten ikke noe forbud mot nakenbading, men friluftslovens hensynsregel sier at man ikke skal være til ulempe for andre. Derfor er det kanskje greit å ta på seg badetøy. Les mer om bading på Miljødirektoratets nettsider.
Hvor kan jeg padle, ro og seile?
Allemannsretten sier at du kan padle fritt på sjøen, innsjøer og i elver. For kortere tid, inntil 24 timer, kan du dra båten opp på strandstrekning i utmark, men du må avtale med grunneieren, dersom du ønsker å ha båten fortøyd over tid. Les mer om ferdsel på vann på Miljødirektoratets nettsider.
Hva er reglene for båndtvang?
I perioden 1.april til 20.august er det generell båndtvang, og hunden må gå i bånd. Noen steder er det utvidet båndtvang så sett deg inn i lokale bestemmelser. Er det ikke båndtvang kan den gå løs, men eier må likevel ha kontroll over hunden. Les mer om båndtvang på Miljødirektoratets nettsider.
Hvor kan jeg ri?
Er du og hesten ute på tur, er det viktig at dere holder dere til veier og stier i skogen. På fjellet, over tregrensa, har du også lov til å ri utenfor stiene. Som rytter må du likevel vise hensyn når du rir i det fri og passe på at hestens ferdsel ikke gjør skade på naturen eller miljøet. Noen kommuner, som eksempelvis Oslo og Bergen, har strengere regler for ridning. Les mer om ridning på Miljødirektoratets nettsider.
Kilde: Miljødirektoratet