Begreper som brukes i ulike sammenhenger er ikke alltid like lett å forstå. Man kan heller ikke se seg blind på statistikker, advarer forsker.
Det var noen av stikkordene under en fagdag om flerkulturelt friluftsliv i regi av Norsk Friluftsliv.
– Kanskje vi snart ser at innvandrere endrer det norske friluftslivet – og kommer med nye aktiviteter som også kommer ikke så aktive nordmenn til gode?, var et av spørsmålene Hogne Øian fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) spurte under sin presentasjon.
På agendaen for fagdagen sto «Hvordan få økt etnisk mangfold og en større bevissthet om de prosesser som hemmer og fremmer deltakelse?» som det overordnede spørsmålet for dagen.
– Om lag 16 prosent av Norges befolkning er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, og disse har en betydelig lavere deltakelse i friluftslivet enn andre.. Friluftsliv er en del av den norske kulturen, så det er viktig at også disse lærer om, og tar del i, friluftslivet. Men er også viktig å la disse få ta del på sin måte, sier Tonje Refseth, prosjektleder for inkludering i Norsk Friluftsliv.
– Lett å fokusere på det negative
I løpet av dagen kom det frem mye positivt som gjøres for å fremme inkludering i friluftslivet, men det kom også frem enkelte ting som organisasjonene kan bli bedre på.
Hogne Øian fra NINA advarte mot at selv om statistikken kanskje viser noe annet, så kan det hende at innvandrere deltar mer i friluftslivet enn man tror.
– Man kan lett fokusere negativt på at de ikke deltar. Men det kan jo hende de deltar i friluftslivet likevel, men ikke på den tradisjonelle norske måten, men på sin måte. Kanskje man må satse mer på utradisjonelle friluftslivsaktiviteter for å legge mer til rette for innvandrere, sier Øian.
Han understreket også at det norske friluftslivet kan fremstå noe klossete, og noe som det kan være vanskelig å bli en del av.
Les også: Liker det norske friluftslivet, men deltar ikke
– Hva er «gode sko»?
Under fagdagen kom det flere eksempler på hvor vanskelig det kan være å forstå friluftslivet i Norge – og ikke minst at det kan være utfordrende å forstå hvorfor nordmenn gjør de tingene de gjør.
Sidsel Hansen Persson, seniorrådgiver migrasjon og flerkulturelt arbeid i Røde Kors, dro frem flere typiske eksempler på ting som blir skrevet på invitasjoner til ulike aktiviteter og arrangement.
– Hva er «gode sko»?, var en av tingene Hansen Persson stilte spørsmål ved.
Videre fortalte hun om at mange lærer fra de er små hvilke sko vi bruker til hver anledning, og til hvilket vær, og ut ifra føreforhold der skoene skal brukes. Men hvordan skal en innvandrer vite hva «gode sko» er hvis det står på en turinvitasjon – hvis de ikke har lært det tidligere?
Sidsel Hansen Persson fra Røde Kors oppfordret til å tenke gjennom begreper man bruker, og forklare nyankomne og innvandrere hvorfor vi omtaler ting som vi gjør.
– Det kan være litt vanskelig å skjønne hva det er som er så deilig med å dra på hytta uten strøm og vann. Det må fortelles, sier hun, om at det i utgangspunktet kanskje ikke høres like forlokkende ut for alle å dra til en sånn type hytte, fortalte seniorrådgiveren – og understreket at «inkludering er integrering».
Oppfordrer til personlige invitasjoner
En annen kulturforskjell, som kan være med på å forklare hvorfor mange opplever at det er vanskelig å få med seg innvandrere på arrangementer, kan være måten det inviteres på.
Frivillighetskoordinator i Akershus Røde Kors, Gurvir Singh Grewal, delte en historie om da han skulle arrangere tur i Østmarka.
– Jeg fikk tilbakemelding på at hvis jeg drar på besøk og inviterer personlig, så får jeg mange flere påmeldinger, sier frivillighetskoordinatoren.
Frivillighetskoordinatoren understreket også at for å få med seg innvandrere, må man være flinkere til å trekke frem hva innvandrere får ut av å drive med friluftsliv – som at man får bedre helse.
Her kan du se alle presentasjonene fra fagdagen:
Hogne Øian, NINA
Sidsel Hansen Persson og Gurvir Singh Grewal, Røde Kors
Warsame Ali, NAKMI
Tonje Refseth, Norsk Friluftsliv
Fahim Naeem, PKF Skedsmo
Mithat Dogan, EMI
