24. mai kom den nye levekårsundersøkelsen blant innvandrere i Norge. Tallene bygger opp under Norsk Friluftslivs argument om at det trengs en økt innsats for å inkludere flerkulturelle i friluftslivet.
Nylig kom den nye levekårsundersøkelsen blant innvandrere i Norge. Tallene bygger opp under Norsk Friluftslivs argument om at det trengs en økt innsats for å inkludere flerkulturelle i friluftslivet.
Ryggplager og diabetes
I undersøkelsen oppgir sju av ti innvandrere at de opplever å ha god eller svært god helse, mot åtte av ti i befolkningen generelt. Når det gjelder kroniske sykdommer er andelen som i befolkningen ellers. Imidlertid er innvandrere i flertall blant dem som plages av rygg- og nakkelidelser, samt diabetes. Det samme gjelder psykiske problemer.
– Det er et gledelig funn at det er flere innvandrere som oppgir å drive med fysisk aktivitet på fritiden nå, enn for ti år siden. Tallene viser imidlertid også at denne gruppen fortsatt er mindre aktive enn befolkningen generelt. Når vi vet at fysisk inaktivitet ofte er en medvirkende årsak til både ryggproblemer og diabetes, ser vi at vi har en jobb å gjøre for å få enda flere i denne gruppen ut på tur, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.
Undersøkelsen, som er basert på intervjuer med innvandrere fra tolv land, er gjennomført av SSB og er den fjerde av sitt slag. Det er også den første på ti år.
Frivillighet som integreringsarena
Også frivillig aktivitet er omtalt i undersøkelsen. Tallene viser at kun 16 prosent av innvandrere oppgir å ha bidratt frivillig for en organisasjon i løpet av det siste året, mot 37 prosent i befolkningen generelt. Særlig frivillig aktivitet i idrettslag skiller seg ut. Kun tre til åtte prosent av innvandrere oppgir å ha deltatt på dette, mot 18 prosent i den totale befolkningen.
Tonje Refseth, prosjektleder i Norsk Friluftsliv.
Prosjektleder Tonje Refseth i Norsk Friluftsliv mener frivillighets-Norge har en stor jobb å gjøre for å få med seg flere med innvandrerbakgrunn.
-Det å engasjere seg i en frivillig organisasjon kan være en viktig inngangsnøkkel til det norske samfunnet. Ikke bare er det en god mulighet til å bli bedre kjent med språket og kulturen vår, men det er også en viktig arena for nettverksbygging, som kan være gull verdt både for å søke jobb og sosialt sett. Norsk Friluftsliv ønsker derfor å bidra til at flere med innvandrerbakgrunn vil ta del i frivilligheten, og jobber for at terskelen for å melde seg som frivillig blir lavere, sier Refseth.
I 2016 gjennomførte Norsk Friluftsliv og NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse) en undersøkelse om innvandrere og friluftsliv. Her kom det fram at det å ha bodd i Norge lenge ikke nødvendigvis øker innvandreres sjanser for å ha kjennskap til aktiviteter og tilbud.
I tråd med disse funnene, viser også levekårsundersøkelsen at det trengs egne tiltak for å gjøre innvandrere oppmerksomme på de mange friluftstilbudene som finnes der ute.
Vil du vite mer om levekårsundersøkelsen? Du finner den her.
Les mer: – Flerkulturelt friluftsliv
