Det er lett å ta allemannsretten som en selvfølge. Desto viktigere er det å ta kampen når noen håver inn millioner på å begrense tilgangen til norsk natur.
Tekst: Lasse Heimdal. Innlegget ble først publisert i Dagbladet 19. juni 2019.
I dag skal kommunestyret på Nordkapp avgjøre Nordkapp-platåets framtid. Utfallet bør oppta alle som mener tilgang til norsk natur bør fortsette å være gratis.
Allemannsretten er en grunnleggende rett vi har i Norge. Den gir oss lov til å ferdes fritt i utmark, gå tur, sykle, bade og mye mer. Den er vår unike gratisbillett til naturen, og et viktig grunnlag for god helse og livskvalitet.
Retten har dype røtter i kulturen vår, og er lovfestet gjennom friluftsloven. Likevel finnes det dessverre tilfeller der noen tjener penger på å begrense tilgangen til norsk natur.
Det som foregår på Nordkapp-platået er et av de mest skremmende eksemplene vi har.
Nordkapp er et unikt område og et populært turistmål. For å oppleve det, må du punge ut hele 285 kroner i inngangsbillett til de to aktørene som i dag sitter med monopolet på Nordkapp-platået, Rica og Scandic. Det opereres riktignok også med en egen «friluftspris». Men den er på hele 180 kroner.
Tillatelsen til å ta inngangsbillett på Nordkapp er gitt i medhold til friluftsloven, altså samme lov som allemannsretten er nedfelt i. Denne åpner for at man, om kommunen tillater det, kan ta en begrenset avgift for adgang til natur, som skal dekke tilrettelegging gjort «til fordel for friluftsfolket».
Det vil si at man kan kreve en liten sum for å dekke kostnader til etablering og drift av for eksempel toaletter, parkering eller lignende.
Men på Nordkapp kan du ikke betale kun for dobesøket eller parkeringen, om du vil nyte utsikten.
For å oppleve platået må du betale minimum 180 kroner, som også gir deg tilgang til Nordkapphallen, et senter med champagnebar, restaurant, souvenirutsalg og et thaitempel. Altså en rekke fasiliteter som har lite med friluftsliv å gjøre.
Den såkalte «friluftsavgiften» på 180 kroner er beregnet med utgangspunkt i hva hele anlegget med Nordkapphallen ville kostet å bygge i dag, medregnet et overskudd på ti prosent.
Dette handler ikke om tilrettelegging for friluftsfolket, men om næringsinteresser.
Norsk Friluftsliv mener derfor at inngangspengene som i dag kreves på Nordkapp, er i strid med norsk lov.
Her vil noen kanskje innvende at Scandic og Rica «oppfordrer til miljøvennlige løsninger ved å tilby gratis inngang til besøkende som ankommer Nordkapp gående, syklende eller på annen måte uten motor».
Realiteten er at de færreste har mulighet til å komme seg til Norges nordligste utkikkspost på denne måten, og dette er aktørene svært klar over.
Norsk Friluftsliv frykter en negativ smitteeffekt dersom kommunestyret nå vedtar at Rica og Scandic skal få fortsette å håve inn inngangspenger på Nordkapp, i strid med norsk lov og allmennhetens interesser.
Vi må ikke vende oss til at noen skal få kreve inngangspenger til naturen vår. Gjør vi det, går friluftslivet i Norge en dyster framtid i møte.
–