Under pandemien har mange fått øynene opp for friluftslivet. Med gode politiske grep, kan dette bli nøkkelen til at folk får en bedre hverdag post korona.
Du som skal være med å styre landet vårt de neste fire årene skal blant annet utforme løsninger på de store samfunnsutfordringene som følger av korona. Vi vil minne om at det er noen vaner fra denne annerledestiden som faktisk er verdt å ta vare på.
Mens landet har vært nedstengt har mange strømmet ut i naturen. I en Ipsos-undersøkelse sier 62 prosent at de har gjort mer av minst en friluftslivsaktivitet under pandemien. De fleste sier også at de ønsker å opprettholde det høye nivået. Aldri før har altså så mange vært så motivert for et aktivt friluftsliv – den enkleste og billigste veien til god fysisk og psykisk helse. Det er nå det er mulig for oss å bygge videre på denne gode trenden.
Samtidig bekrefter tallene tydelige sosiale forskjeller. Blant unge og lavt utdannede oppgir hver fjerde nordmann at de har gått mindre på tur under pandemien. Vi står også overfor store utfordringer hva angår spesielt unges psykiske helse, og flere har opplevd ensomhet og utenforskap.
En del av løsningen
Oppblomstringen i interesse for å tenne bål, gå turer, gå på ski og sykle står i en lysende grønn kontrast til dette. Og vi er overbevist om at frilufts-boomen vi nå er inne i kan være en del av løsningen på flere av utfordringene vi som samfunn nå står overfor.
For det er en grunn til at så mange har søkt seg ut i naturen i krisetid. Friluftsområder oppleves som «grønne tilfluktsrom» der man kan finne både sårt etterlengtet ro, mosjon, mestringsfølelse og fellesskap, for å nevne noe.
Naturen er vårt billigste og mest brukte treningssenter, og friluftsliv er den aktiviteten flest oppgir at de ønsker å gjøre mer av. Det er også gull verdt for den psykiske helsen, og forskning viser at så lite som ti minutter i grønne omgivelser gir senket stressnivå og gjør av vi føler oss bedre. Ganske åpenbart at dette er fordeler vi kan ha stor nytte av også i samfunnet post-korona, er det ikke?
Så vår oppfordring til deg som stortingsrepresentant, er å benytte denne frilufts-boomen til å skape varige, gode aktivitetsvaner i befolkingen – og samtidig sørge for at ingen faller utenfor. Som Norges største fritidsaktivitet gjør friluftslivet en forskjell både lokalt og nasjonalt når det kommer til verdiskaping og samfunnsbidrag.
Det snør ikke spor
Hvis folk har så lyst til å drive mer med friluftsliv, kan de ikke bare gjøre det da, spør du kanskje?
Fullt så enkelt er det dessverre ikke. Ikke bare er friluftsliv en kulturell kompetanse som må læres, det krever også tilrettelegging. Som Skiforeningen så treffende sier det: «Det snør ikke spor». Det er heller slett ikke alle i dagens Norge som vet hvordan man går på ski, eller rett og slett hvordan man oppfører seg i naturen.
Bak stiene vi går på, turforslagene vi finner på nett og i apper, skiløypene og -kursene, de vedlikeholdte hyttene, og kunnskapen vi beveger oss i naturen med, ligger det tusenvis av timer med frivillig innsats. Dette er arbeid som foregår i regi av de norske friluftslivsorganisasjonene, som til sammen har over 100 000 frivillige landet over.
Dette er frivillige som står på hver eneste dag for å invitere folk med ut, og de spiller også en viktig rolle i å utjevne sosiale forskjeller. Barn av foreldre med lavere utdanning har jevnt over lavere deltakelse i aktiviteter, og det gjelder også i friluftslivet. Det positive er at når man kun ser på aktivitet i regi av friluftslivsorganisasjoner, så er det nettopp disse barna som deltar oftest. Organisasjonene når altså de som ikke får turer i skog og mark inn med morsmelka.
Hver tredje krone er kuttet
Til tross for den rekordhøye interessen for friluftsliv, har stortinget de siste årene jevnlig kuttet støtten til friluftsorganisasjonene og deres 5000 lag og foreninger landet over.
Siden 2017 har hver tredje krone til friluftsliv, tilrettelegging og sikring av arealer til sammen blitt kuttet. Skal vi få ut friluftslivets potensial for folkehelsa, trenger vi politikere som kan snu denne trenden. Vi ber ikke om milliarder av kroner i bevilgninger, men vi ber om midlene vi trenger for å fortsette å få folk ut i naturen.
De aller fleste av dere som nå er valgt inn på stortinget har allerede sagt at dere ønsker et løft for friluftslivet. I en undersøkelse gjennomført i forkant av valget, svarte et stort flertall av kandidatene at dere ønsker å øke aktivitetsmidlene til friluftsliv minst opp til 2017-nivået. Dette er midler som må komme i tillegg til momskompensasjonen for frivillige organisasjoner, som burde ha vært på plass for lenge siden.
Aldri før har så mange vært så motivert for å komme seg ut i naturen. Så kjære folkevalgte, grip denne eventyrlige sjansen, til det beste for samfunnet post-korona!
GIR MULIGHETER: Det at friluftsliv har blitt så populært under pandemien er noe samfunnet kan dra nytte av i tiden framover, mener Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.
