Folkehelseinstituttet la nylig fram tall som viser at alt for mange voksne er for lite fysisk aktive. En satsing på friluftsliv vil styrke både vår fysiske og psykiske helse.
80 prosent av nordmenn sitter stille i åtte timer eller mer hver dag. De som har en stillesittende hverdag, er nå anbefalt å være i aktivitet i minst fem timer i uka. Dessverre er det i dag bare et fåtall som oppfyller kravet, viser tall fra Norges idrettshøgskole og Folkehelseinstituttet.
Dette har ikke bare negative konsekvenser for den enkelte, det koster også samfunnet milliarder av kroner i helseutgifter hvert år. Helsedirektoratet har beregnet at hvis alle i Norge oppfylte anbefalingene om fysisk aktivitet, ville velferdsgevinsten vært svimlende 239 milliarder kroner i året.
Mange av oss synes det er krevende å bli mer aktive, men vi har større sjanse for å lykkes hvis vi finner noe vi liker å gjøre. Og spør du folk hvilken aktivitet de faktisk kunne tenke seg å gjøre mer av, svarer de aller fleste friluftsliv.
I tillegg til de fysiske helseeffektene, har så lite som 15 minutter i grønne omgivelser dokumentert effekt på vår psykiske helse. Hvis man er deltaker eller frivillig i en friluftslivsorganisasjon, har også dette i seg selv positive helseeffekter, ved at det motvirker ensomhet og utenforskap.
En annen styrke friluftslivet har framfor mange andre aktiviteter, er at det er gratis. Naturen har verken månedsavgift eller åpningstider, og det å gå seg en tur koster verken penger eller krever avansert utstyr.
(Kronikken fortsetter under bildet.)
Vi tviler ikke på at regjeringen er kjent med de mange fordelene ved å være fysisk aktiv i naturen. De har helt sikkert også kjent det på kroppen. Så hvorfor synes ikke dette bedre i deres årlige planer og budsjetter?
I den nye Folkehelsemeldingen anerkjennes riktignok helseeffektene av natur og friluftsliv. Det er bra. Men ordene har liten verdi om de ikke fører til handling.
Den politiske satsingen på friluftsliv har tvert imot blitt svekket de siste årene. De frivillige organisasjonene har fått mindre å rutte med, og stadig mer nedbygging og fortetting har gjort at færre har tilgang til trygg natur der de bor.
Vi, som representerer de 18 store friluftslivsorganisasjonene med nær 5000 lokallag over hele landet og nær en million medlemskap, håper nå regjeringen vil ta grep og snu den negative trenden. Vi etterlyser en satsing på forebyggende tiltak i folkehelsearbeidet, der naturen får spille den hovedrollen den fortjener.
Både nasjonalt og lokalt vil politikere ha mye å hente på å samarbeide med, og løfte frem, de frivillige friluftslivsorganisasjonene. Disse organisasjonene sitter på en unik spisskompetanse, som ikke minst bør gi dem en naturlig rolle i det nasjonale folkehelsepolitiske rådet som nå skal opprettes.
Noe må gjøres for å få bukt med den farlige stillesittingen. Siden friluftsliv er det folk ønsker å drive med, bør det å tilrettelegge for at flere kommer seg ut, oftere, være et naturlig sted å starte. Det vil ikke bare spare samfunnet store summer, først og fremst vil det gi langt flere gode og meningsfulle liv.
–
Les også: Årsmøteresolusjon: Friluftsliv og fysisk aktivitet er en nøkkel til bedre folkehelse