Hva skjer med Norge når vi mister den ville naturen der trollene og huldra bor?
Kronikken ble først publisert hos NRK Ytring.
Da jeg var liten fantes det ikke noe skumlere enn trollet. Det store, fæle beistet som av og til hadde to hoder, og av og til bare ett øye. Det bodde på fjellet og i skogen, og kom bare ut om natten for å lukte etter menneskeblod.
Er du ute i skogen etter at mørket har falt på, kan det fortsatt hende du møter det. En knudrete gammel grein blir til en arm, og bak en stein lurer et hode. Villmarka, det ville, ukjente og skumle, men også akk, så spennende!
Villmarka forsvinner
Før hadde vi mye villmark, men det blir stadig mindre av den.
Bare siden 1940 har vi mistet villmark tilsvarende et område større enn hele Viken, Vestfold og Telemark, Agder og Møre og Romsdal til sammen. Det er en nedgang på nesten en fjerdedel.
Hvis denne utviklingen fortsetter, vil vi snart ikke ha mer villmark igjen i Norge.
Når vi mister natur, mister vi også opphavet til de norske folkeeventyrene og en rekke av våre mest verdsatte malerier. Enda verre er det selvsagt at dyr og planter mister leveområdene sine. Og jo mindre skog og myr som absorberer klimagasser, jo verre blir klimakrisen.
Natur er identitet
Verden står midt i både en global klimakrise og en naturkrise, begge overveldende kriser som det kan være vanskelig å fatte omfanget av. Kanskje blir det enklere for oss å relatere til disse krisene hvis vi også snakker om det store identitetstapet som lurer i kjølvannet av dem?
Natur og kultur settes ofte opp mot hverandre som rake motsetninger, men dette skillet er kunstig. Hvis vi ikke verner om naturen vår, vil vi også miste enormt mye kultur og mye av vår nasjonale identitet.
Mange av de mest kjente norske folkeeventyrene er knyttet til naturen og landskapet i Norge. Hvis vi mennesker underlegger oss hver eneste bitte lille krik og krok av villmarka, hva skjer med eventyrene da? Hvor blir det av spenningen?
Det er ingen historier på en død planet
Skal vi akseptere at det mystiske og urørte bare er noe som fins i barnas godnatthistorier og i innrammede bilder på museum? Eller skal vi rett og slett fortelle barna våre, si det som det er, at det er vi som er blitt det store stygge trollet, som tramper ned og brøyter vei gjennom skog, myr, mark og fjell?
For den største trusselen mot naturen i Norge er faktisk oss mennesker. Vi bygger hytter, veier og energianlegg der det tidligere var natur, slik at dyr, planter og sopp får mindre plass og dårligere levekår.
Av de truede artene på den norske rødlista er hele 9 av 10 påvirket av at vi mennesker ødelegger leveområdene deres.
Når skal vi skjønne at ødelegger vi for naturen, så ødelegger vi også for oss selv?
Som miljøaktivisten David R. Brower så godt sa det: “THERE’S NO BUSINESS ON A DEAD PLANET”. Men det finnes heller ingen historie på en død planet.
Tar vi bedre vare på maleriene enn naturen?
I desember 2022 ble verdens land enige om en ny global avtale for mennesker og natur. Naturavtalen, eller Montreal-avtalen som den også kalles, har som mål å både stanse tap av natur og gi oss mer natur innen 2030.
Gjennom avtalen har landene blant annet forpliktet seg til å verne 30 prosent av hav- og landområder, restaurere 30 prosent av ødelagt natur og stanse utryddelsen av arter. Norge er et av landene som har signert, og dermed forpliktet seg til å verne 30 prosent av naturen.
Ved å følge opp naturavtalen, vil vi kunne gjenopprette og forhåpentligvis sette like stor pris på naturen som de nasjonalromantiske maleriene våre, som hadde nettopp naturen som den store inspirasjonskilden.
