Etter en stormfull høringsrunde har Regjeringen nå valgt å skrote Nasjonal ramme for vindkraft. Det i seg selv er ikke en god nyhet.
Kronikk av: Lasse Heimdal.
Foto: Wanda Nordstrøm
Vindkraftutbygging engasjerer. At regjeringens forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land ble møtt med nær 5000 høringsuttalelser er et tydelig bevis. Den sterke motstanden var i stor grad grunnet i negative konsekvenser for, og svak verdisetting av, natur- og friluftslivsverdier. Nå har Regjeringen besluttet å vrake hele rammeplanen. Det må ikke innebære at vi rykker tilbake til start.
Målet var at en nasjonal ramme skulle virke konfliktdempende og gi forutsigbarhet for både lokalsamfunn og vindkraftutbyggere. Faktum er at den ikke har gjort noen av delene. Noen tenker kanskje at Regjeringens skrinlegging av planen i seg selv er en seier for naturen og friluftslivet. Så enkelt er det ikke. For vi må ikke glemme at det vindkraftutbyggere håper på, er nettopp at dagens sak-til-sak-behandling av vindkraftkonsesjoner fortsetter. Det vil ikke være gode nyheter for naturen.
Nå som rammeplanen er vraket, haster det å løfte blikket og se på norsk energipolitikk i sin helhet. Det er nå på tide å på alvor se energipolitikken i sammenheng med både klimautfordringene, tap av natur og hva slags alternativer som finnes. Det store engasjementet mot vindkraft kan på mange måter forstås som en reaksjon mot en overordnet energipolitikk som ikke ivaretar naturen. Verdens ledende forskere, med rapporter fra det internasjonale naturpanelet (IPBES) og FNs Klimapanel i spissen, har det siste året kommet med tydelige konklusjoner: tiltak for å begrense klimaendringene og ivareta livsviktige økologiske prosesser og naturmangfold må gå hånd i hånd. Mange av oss har også stilt et berettiget spørsmål: Hvor mye norsk natur skal ødelegges for å dekke en særdeles liten andel av Europas kraftbehov?
Norsk Friluftsliv er ikke prinsipielt mot vindkraft på land, men vi er opptatt av å unngå store nye inngrep i intakte natur- og friluftslivsområder. For å få til dette er det helt avgjørende å se på hvilke alternativer som faktisk finnes til å bygge ut mye vindkraft på land. Energisparing, energieffektivisering, opprusting av eksisterende vannkraft, flytende havvind og solcelleenergi er blant det som må med i vurderingen. Kanskje viktigst av alt er likevel at energipolitikken må sees i en bredere samfunnsøkonomisk sammenheng. Det å ta vare på klima, naturmangfold og landareal må vektes likeverdig i et nyansert totalregnskap, hvor vi også må vurdere det reelle behovet for energi.
Verken dagens energipolitikk eller rammeplanen som nå er skrotet, sier noe om omfanget av vindkraftproduksjon sett i forhold til antatt fremtidig energibehov og potensial for annen energiproduksjon og energisparing. Vi mener OED bør utarbeide en helhetlig strategi som sikrer en samordnet satsing på fornybar energi med minst mulig konsekvenser for naturen.
Den raske vindkraftutviklingen vi er vitne til nå, er på mange måter et resultat av de politiske målsettingene som er satt gjennom såkalte elsertifikatordningen i 2012. Dagens favoriserende føringer fra regjering og marked hemmer imidlertid bidragene fra andre alternative fornybare spare- og effektiviseringsprosesser og energikilder. Stadig flere rapporter identifiserer et stort ubenyttet potensial for energisparing, og man kan undres hvor den politiske viljen og målsettingene er for slik sparing i eksisterende bygg. En utelukkende vindkraftsatsing blir som å fortsette å fylle badekaret uten å sette i proppen. For det er fortsatt slik at den mest miljøvennlige energien er den vi faktisk ikke bruker.
—
Norsk Friluftslivs høringsuttalelse til Nasjonal ramme for vindkraft på land kan du laste ned her.
