Vi står på terskelen til et nytt tiår der endringer i klima og natur også vil skape endringer i det norske friluftslivet.
Kronikk av: Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv
Foto: Linn Elise Jakhelln
Når kalenderen nå vendes over til et nytt år, legger vi samtidig bak oss et tiår med store endringer for natur og friluftsliv i Norge. Friluftslivet har befestet seg som landets største fritidsaktivitet som engasjerer mennesker i alle aldersgrupper.
En viktig årsak er at hovedarenaene for samfunnets store og små samtaler har flyttet seg fra TV og aviser til sosiale medier. Facebook og Instagram har vist fram menneskers hverdagsaktiviteter, spredd informasjon om flotte turmål lokalt og nasjonalt, skapt nye påvirkere og gjort de du følger i sosiale medier til dine viktigste inspirasjonskilder. I disse kanalene blomstrer natur og friluftsliv – rett og slett fordi dette er opplevelser som betyr mye for oss og er en viktig del av manges liv.
Kunnskap om menneskeskapte endringer i både klima og natur har også gjort oss mer bevisste på betydningen av å oppleve og ta vare på det vi har. Tiåret startet og sluttet med to viktige «natur-opprør» hvor energiproduksjon stod sentralt: Kampen mot «monstermastene» i Hardanger i 2010, og kampen mot vindkraft-anleggene i fjellet i 2019.
Nedbygging av nærnaturen og i strandsonen, kraftige debatter om lokal bruk av snøscootere og vannscootere, store hyttefelt og en flom av turister til populære friluftsmål skapte også store overskrifter lokalt og nasjonalt.
Men det har også skjedd veldig mye positivt: Ungdom strømmer til friluftslivet som aldri før, både i nærmiljøet og langt til fjells. Friluftslivet har blitt mer bynært, og mange innvandrere har oppdaget gleden ved naturopplevelser i Norge.
Vi har også fått mange oppgraderte friluftsområder i nærheten av der folk bor, og kyststier, titusener av kilometer med turveier og stier har fått oppgradert skilting og merking.
Stisykling, klatring og padling er alle eksempler på aktiviteter som fikk en renessanse i tiåret som gikk. Og ikke minst har friluftslivets betydning for folkehelsa blitt grundig dokumentert. Alt tyder på at denne utviklingen vil følge oss også i årene fremover.
Her er ti trender som trolig vil prege friluftslivet fram mot 2030:
- Erkjennelsen av at vi må endre vaner for å få bukt med klimaendringene vil gjøre det mer populært å feriere i Norge. Det blir fortsatt vekst i DNT og andre organisasjoners overnattingstilbud.
- De klassiske sommeraktivitetene vil få lengre sesonger på bekostning av redusert vinterfriluftsliv.
- Den digitale utviklingen med apper, kartløsninger, turguider og andre hjelpemidler vil fortsette, men vil ikke radikalt endre grunntanken om å oppleve det enkle friluftslivet.
- Det vil bli langt større interesse og aksept for gjenbruk, lån av utstyr, reparasjon av klær og utstyr.
- Debatten om nedbygging versus vern av naturområder, spesielt i strandsonen og i fjellet, vil tilspisse seg.
- Presset for å tillate enda mer motorferdsel i norsk natur, med stadig nye former for kjøretøy, vil øke.
- En svekket kommuneøkonomi vil skape store debatter om helse- og omsorgstjenester, gi mindre ressurser til forebygging og vil øke behovet for statlig innsats i tiltak som kan bedre folkehelsa – som nettopp friluftsliv.
- Mangel på fysisk aktivitet i hverdagen vil være en av de viktigste direkte årsakene til økende sosial ulikhet i helse i årene fremover. Fordi friluftslivet oppleves som den mest attraktive aktiviteten på tvers av inntekt og alder, vil tilrettelegging for hverdagsfriluftsliv i nærmiljøet, være blant de mest effektive tiltakene i årene fremover.
- Forvaltningen av friluftslivet vil bli enda mer regional og lokal. Det vil derfor bli mer organisering av det frivillige friluftslivet regionalt, og det vil dukke opp aktivitetsråd med fokus på lavterskel aktivitet og friluftsliv i en rekke kommuner.
- Vi mennesker er gjennom tusener av år genetisk tilpasset og utviklet til å leve et liv i naturen. Mange vil derfor fortsatt føle seg fremmedgjorte og utilfreds med et liv i trange leiligheter og i travle gater omgitt av betong og asfalt. Det ligger en dragning tilbake til naturen i de fleste av oss. Friluftslivet vil derfor også vokse videre i årene fram mot 2030, og være en helt nødvendig kilde til avkobling og naturopplevelser for de fleste.
