Retten til å ferdes fritt i utmarksnaturen har vært solid forankret i allemannsretten. Det sterke ved denne retten, som er hjemlet i friluftsloven, er at den har vært praktisert gjennom generasjoner.
Tekst: Lasse Heimdal. Teksten har tidligere vært på trykk i Nationen.
Retten til å ferdes fritt i utmarksnaturen har vært solid forankret i allemannsretten. Det sterke ved denne retten, som er hjemlet i friluftsloven, er at den har vært praktisert gjennom generasjoner. Med årene har imidlertid den 54 år gamle friluftsloven hatt behov for en modernisering.
Regjeringens forslag til revidert friluftslov, som skal behandles i Stortinget 10. juni, er et positivt budskap til friluftsfolket. Den inneholder flere endringer, som er mer i tråd med samfunnsutviklingen, og som gjør det lettere å drive et aktivt friluftsliv.
Friluftslivets fellesorganisasjon, FRIFO, som er paraplyorganisasjon til 15 av de største friluftslivsorganisasjonene her i landet, har i alle år vært sterkt engasjert i arbeidet med å sikre allmennhetens rett til bruk av fri natur. Svært positivt er det at regjeringen gjennom revidert friluftslov legger opp til en friere ferdsel i naturen.
FRIFO ser på god friluftspolitikk som god helsepolitikk. Den frie ferdselsretten er et viktig velferdsgode, særlig i en tid der tilgjengeligheten til gode friluftsområder er under stadig press. Kampen om utmarksarealene og de grønne lunger i byer og tettsteder har aldri vært større. En styrking av allemannsretten vil utvilsomt ha positiv effekt på vår helse og livskvalitet.
Friluftsliv er den største fritidsaktiviteten her i landet. Derfor er det særlig forslaget som vil gjøre det mulig å krysse innmark på vei til utmark på opparbeidet sti og vei, som hilses velkommen av friluftsfolket. Med dagens regelverk må man mange steder gå lange omveier for å komme til utmark.
Dette har imidlertid skapt vrede hos grunneierne. ”Grunneierfiendtlig og konfliktskapende”, lyder det unisont fra Norges Bondelag, som påstår at forslaget vil være en ny spire til krangling mellom turgåere og grunneiere. FRIFO mener at det, som alltid, vil være viktig å vise vanlig folkeskikk og unngå unødige konflikter. Det er paragrafer i dagens lovverk, som stiller krav til hensynet til grunneiere. Turgåerne og friluftslivsorganisasjonene har gjennom tidene stort sett hatt en god dialog med grunneierne. Vi er trygge på at denne tradisjonen vil fortsette med den reviderte utgaven av Friluftsloven.
En god kommunikasjon med grunneiere er også viktig når regjeringen, gjennom en forskrift, åpner for telting nærmere enn 150 meter fra hus eller hytte i kystnære områder. Denne lempingen på teltrestriksjonene i strandsonen vil gjøre det lettere å drive det enkle og naturvennlige friluftslivet gjennom hele døgnet. Samtidig vil det åpenbart gi en spennende tilleggsdimensjon til selve tur- og naturopplevelsen.
Også multeplukking er for mange gode naturopplevelser. Men forslaget om multeplukking i Nord-Norge er noe uklar og kan skape ulike tolkninger. FRIFO mener at hovedregelen bør være at det skal være fritt fram for alle å plukke molter, men at grunneierne kan kreve et forbud mot plukking i de tilfeller der moltebærlandet har økonomisk verdi for dem.
