En ny rapport viser at innvandrere i Norge er positive til nordmenns aktive friluftsliv. Samtidig oppleves det vanskelig for dem selv å være med. De største hindringene er lite tid og manglende kunnskap om tilbud – og at aktivitetene oppleves som utfordrende, og utenfor deres rekkevidde.
Det viser en ny rapport fra NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse) på bakgrunn av undersøkelsen «Friluftsliv og innvandrere: Et samarbeidsprosjekt mellom NAKMI og Norsk Friluftsliv».
Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv
– Resultatene viser at vi må bli flinkere å formidle informasjon om enkle friluftslivsaktiviteter og lavterskeltilbud som alle føler de kan delta på. Samtidig er det viktig å utvikle gode tilbud spesielt rettet mot innvandrere. Vi tror at friluftslivet kan bli Norges største inkluderingsarena. Mange av våre medlemsorganisasjoner har allerede utviklet gode tilbud, og flere andre er i startgropen. Norsk Friluftsliv ønsker å stimulere til et mer flerkulturelt friluftsliv og gi organisasjonene større kunnskap om hvordan friluftslivet kan gjøres mer tilgjengelig for flere grupper, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.
Mer friluftsliv kan gi bedre helse
Tidligere undersøkelser viser at nordmenn med innvandringsbakgrunn ofte har dårligere helse, dårligere økonomi, og betydelig lavere deltakelse i friluftsliv enn andre – det etablerte friluftslivet kan føles fremmed og utenfor rekkevidde. Selv om resultatene i denne undersøkelsen bekrefter tidligere studier som har vist at innvandrere er mindre fysisk aktive enn de mest aktive etniske nordmenn, er det viktig å understreke at vi nordmenn ikke er så aktive som vi kanskje selv tror. Innvandreres aktivitetsnivå kan sammenlignes med lite aktive nordmenns.
Hva hindrer dem?
Formålet med undersøkelsen var å undersøke innvandreres oppfatning, kunnskap og holdninger til natur og utendørsaktiviteter, og finne ut mer om hva som hindrer eller fremmer innvandreres aktive deltakelse i friluftsliv. Målet var å komme med anbefalinger for intervensjon og forebygging som kan brukes i Norsk Friluftsliv og NAKMIs arbeid med minoritetsgrupper.
Prosjektet avgrenset seg til tre av de største innvandrergruppene: Somaliere, pakistanere og polakker, og informasjonen ble innhentet gjennom fokusintervjuer med 12 familier.
Forsker Warsame Ali presenterer spennende funn om innvandrere og friluftsliv i rapporten fra NAKMI. Foto: Ram Gupta
Arena for å lære norsk
-Et viktig funn er at lang botid i Norge ser ikke ut til å påvirke innvandrernes holdninger til utendørsaktiviteter eller deres kjennskap til friluftslivsorganisasjoner. Dermed blir det viktig å jobbe for å introdusere innvandrere for utendørsaktiviteter og tilbud i mye tidligere grad – for eksempel spre informasjon om friluftslivsaktiviteter på norskopplæringen. Flere av deltakerne nevnte at aktiviteter er en god arena for å bli kjent med nordmenn og lære det norske språket bedre, sier Warsame Ali, prosjektleder for undersøkelsen i NAKMI.
-Det er også interessant at polakker som vanligvis jobber mye i Norge, rapporterer at de har mer tid til utendørsaktiviteter i Norge enn de hadde i Polen. Somaliere og Pakistanere rapporterte derimot om mer fritid i hjemlandet. De opplever at de har mindre tid til utendørsaktiviteter og at det er færre valgmuligheter for dem her i Norge, særlig på grunn av været og vinteren, men også på grunn av mangelfullt nettverk, forklarer Ali.
Friluftsliv – en positiv del av norsk kultur
De fleste deltakerne satte likevel stor pris på den norske levemåten og nordmenns holdninger til utendørsaktiviteter. De så på det som en positiv del av norsk kultur. Men mange oppgir at lite tid, tretthet, manglende nettverk, lite informasjon om tilbud hindrer dem i å delta selv.
Noen så på slike aktiviteter som utenfor deres rekkevidde og knyttet dem opp mot mer ekstreme aktiviteter som for eksempel fjellklatring. I det framtidige arbeidet blir det derfor svært viktig å tydeliggjøre enkle aktiviteter og lavterskeltilbud som alle føler de kan delta på, er anbefalingen fra NAKMI.
