Med åpne armer

– Mitt første inntrykk av Norge var hvor hvitt alt var. Både landskapet og menneskene var nesten bare hvite. Snøen tok det litt tid å venne seg til, men menneskene var jeg velkommen hos fra første stund. Sånn sett var jeg veldig heldig.

En fjern barndom

 Redwan vokste opp i Somalias hovedstad, Mogadishu. Første gangen han hørte krigens skudd ble han redd. Etterhvert ble borgerkrigen, en vanesak.

– Livet i Somalia føles helt fjernt nå. Alle har sin måte å takle krig på. Selv om jeg var redd så traumatiserte ikke krigen meg. Jeg var heldig som ikke måtte se noen bli drept, det hadde nok vært verre, forteller han.

I Norge kunne han raskt ha følt seg utenfor. Det var nærmest ingen av annen etnisitet på skolen, men måten han ble møtt på av lærere og medelever gjorde at han følte seg velkommen.

– Jeg husker første skoledag i Norge, det var så mange som kom bort til meg og sa hei. Det satte jeg veldig pris på. Etter kort tid hadde jeg mange norske venner. Det gjorde det mye lettere å lære seg norsk for eksempel.

Øyeåpneren

Redwans friluftslivinteresse startet da han var i førstegangstjenesten.

– Det var da jeg åpnet øynene for friluftslivet. Jeg fikk virkelig prøvd meg i naturen. Jeg husker jeg tenkte: Oi shit, det er ikke så galt å gå på tur og telte i skogen! Det var mye som forandret seg inni meg. Det ga meg tid til å reflektere over hva jeg ville med livet mitt. Jeg pleide å være ganske lat før, men etter førstegangstjenesten forandret alt seg.

Oi shit, det er ikke så galt å gå på tur og telte i skogen!

Ivrig forteller Redwan om små og store turer han har gått med kompiser. Turer han har feilet og seiret på.

– Man lærer noe nytt hver gang man går tur. Noen ganger er det så enkelt som at man burde ha et godt liggeunderlag, eller nok vann på turen. Man føler mestring når man klarer å komme seg igjennom en totalt mislykket tur i torden og regn. Det er litt sånn: Hei, vi klarte å komme oss tilbake og vi overlevde! Det er en ganske kul følelse, ler han.

I sommer dro han og en kompis på en spontan tur som tok dem fra Arendal, til toppen av Straumsfjellet, over Rallarveggen og til Voss.

– Ingenting var planlagt, vi tok det bare dag for dag. Noen ganger sov vi i bilen, andre ganger på DNT-hytter. Det er den mest minneverdige turen jeg har hatt. Spesielt å klatre opp Straumsfjellet. Jeg hadde aldri klatret før den dagen, men jeg klarte det likevel. Det er noe jeg aldri kommer til å glemme.

Vekk med utenforskap

I dag jobber han som rørleggerlærling i Oslo, med mål om å bli prosjektleder i fremtiden. I sommer ble han en del av styret i MiR.

– I MiR jobber vi sammen mot utenforskap. Alle er velkomne på arrangementene og turene våre. Mange flerkulturelle har dårlig råd og får derfor ikke blitt med på alt. Vi ønsker å gi muligheten til å bli med på ting de ellers ikke hadde kunnet blitt med på, forklarer Redwan.

MiR er en organisasjon som gjennom blant annet turer og kurs ønsker å skape gode rollemodeller for barn og unge, samt å øke foreldrenes deltagelse i storsamfunnet.

– En del av arbeidet er å finne deltagere. Det er ikke alle som kan nås gjennom sosiale medier for eksempel. Da bruker vi våre nettverk, vi snakker med folk vi kjenner og prøver å få dem med på de ulike arrangementene. Det er noe med å kjenne seg igjen i de som skal ta deg med på tur. Det føles tryggere å bli med hvis en som ser ut som deg er en del av organisasjonen.

Redwan håper at hans arbeid kan bidra til å få med flere unge menn med på tur. Norsk Friluftsliv spør om han har noen tips til friluftsorganisasjoner som ønsker å få med flere flerkulturelle på deres aktiviteter.

– Jeg tenker at mange friluftsorganisasjoner kan bli flinkere på å introdusere seg selv – de kunne for eksempel besøkt gruppene våre på MiR. Det er mange som ikke en gang vet at disse tilbudene eksisterer. Jeg tror veldig mange ville sagt ja til tilbudet hadde de hatt kjennskap til det og følt seg trygge på hva de gikk til.