Statsminister Erna Solberg fikk overlevert en ny rapport fra Vista Analyse under åpningen av Friluftslivets uke.
Rapporten slår fast at det er 80 milliarder kroner å hente ut i gevinst årlig ved å få flere ut i aktivitet – og peker på at friluftsliv er den enkleste måten å få flere aktive på.
– Men skal vi oppnå denne gevinsten, må vi satse noen milliarder. En friluftslivsmilliard hadde vært en god start, mener Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.
Rapporten «Samfunnsøkonomiske virkninger av friluftsliv» fra Vista Analyses ser på de samfunnsøkonomiske gevinstene av å satse på friluftsliv. Den ble overlevert til statsminister Erna Solberg i forbindelse med åpningen av Friluftslivets uke på Sognsvann søndag 4. september, med med flere tusen barn og voksne og en rekke norske friluftslivsorganisasjoner til stede.
Vista Analyse konkluderer med at investering i arealsikring og tilrettelegging, og tiltak som stimulerer til økt aktivitet i hele befolkningen kan utløse store samfunnsøkonomiske gevinster.
Inaktive vil helst drive med friluftsliv
Inaktivitet gir overvekt, livsstilssykdommer og tap av produktivitet i samfunnet. Rapporten fra Vista peker på at vi nordmenn er blant de minst fysisk aktive i Europa. Selv om mange trener, kompenserer det på langt nær for lavere hverdagsaktivitet.
– Vi har blitt et stillesittende folk, og det går ut over både helse og trivsel. Friluftsliv har en dokumentert helseeffekt og er viktig for livskvaliteten for de som jevnlig utøver friluftsliv. Undersøkelser viser at friluftsliv også er den fysiske aktiviteten som flest nordmenn oppgir at de ønsker å gjøre mer av.
– Det er viktigere enn noen gang å investere i lavterskel-aktiviteter og gode tiltak som får flere ut i naturen, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv. – Våre frivillige organisasjoner kan også ta med flere ut på tur, med noen flere midler til å organisere frivilligheten.
Store mål – lite penger
I mars la regjeringen frem stortingsmeldingen «Friluftsliv. Natur som kilde til helse og livskvalitet» (Meld. St. 18 (2015–2016). Regjeringens hovedmål i Friluftslivsmeldingen er at befolkningen utøver friluftsliv jevnlig.
– Stortingsmeldingen har mange gode formuleringer og ambisiøse målsetninger, men inneholder få forpliktende forslag til vedtak – og ingen økning i de økonomiske rammene.
– Men skal vi få flere ut og i aktivitet, må vi investere i flere lavterskel-tiltak som når de som trenger det mest. En friluftslivsmilliard hadde vært en god start, mener Heimdal.
Samfunnsøkonomiske gevinster fra økt fysisk aktivitet i den norske befolkningen:
- Flere timer arbeid blant de som allerede er i jobb, i aldersgruppen 25-62 år
- Flere i jobb, i aldersgruppen 25-62 år
- Færre sykemeldte og færre uføretrygdede
- Færre som pensjonerer seg tidlig
- Lavere utgifter til pleie og omsorg
- Bedre livskvalitet og flere leveår
- Dagens barn og unge kan få et bedre voksent liv, mindre preget av livsstilssykdommer
- Barn som er fysisk aktive lærer bedre, noe som kan ha langsiktige virkninger for produktiviteten i samfunnet.
Rapporten «Samfunnsøkonomiske virkninger av friluftsliv» fra Vista Analyse konkluderer med at det er et gevinstpotensial for barn og voksne, av en moderat økning i aktivitetsnivået med tiltak som treffer grupper som i dag er inaktive, på 80 milliarder kroner – per år.
Last ned hele hele rapporten her
Rapporten er skrevet på oppdrag av Norsk Friluftsliv og DNT. Formålet med rapporten er å dokumentere samfunnsøkonomiske virkninger av økt fysisk aktivitet i form av mer friluftsliv.
