Elisabeth Knappen Naustdal leverte i 2012 en masteroppgave om minoritetsungdoms forhold til friluftsliv, med utgangspunkt i videregående elever med minoritetsbakgrunn som går idrettsfag. Fokuset i oppgaven er hvorvidt ungdommenes hverdagslige praksis er med på å produsere ulik kulturell kapital, og hvordan skolen er med på å reprodusere denne kapitalen. Resultatene er hentet fra kvalitative intervjuer… Read more »
Elisabeth Knappen Naustdal leverte i 2012 en masteroppgave om minoritetsungdoms forhold til friluftsliv, med utgangspunkt i videregående elever med minoritetsbakgrunn som går idrettsfag. Fokuset i oppgaven er hvorvidt ungdommenes hverdagslige praksis er med på å produsere ulik kulturell kapital, og hvordan skolen er med på å reprodusere denne kapitalen.
Resultatene er hentet fra kvalitative intervjuer med 5 minoritetsungdommer og viser at friluftsliv ikke er en del av informantenes habitus, i hovedsak fordi de har liten erfaring med friluftsliv i oppveksten. Når de entrer friluftslivet blir ikke deres kulturelle kapital oppfattet som verdifull av de andre deltakerne på feltet. Studien viser videre at når minoritetsungdommene møter friluftsliv på idrettsfag forbinder de dette møtet med karakterjag. Dermed mister friluftslivet sitt fokus på naturopplevelsen og det sosiale aspektet. Med tanke på opptjening av kulturell kapital opplevde informantene en begrenset «verdiutvikling». Det vil si at de ikke så hensikten med å ha friluftsliv i skolen.
Les masteroppgaven her: «Hvorfor skal jeg reise så langt bare for å få tre?»: kvalitativ analyse av minoritetsungdoms livserfaringer i møte med friluftsliv på idrettsfag
