Nye fjellvettregler

Publisert 19.02.2016 – Sist oppdatert 12.05.2020

Fjellvettreglene er oppgradert for første gang på over 60 år. De nye reglene gir mer ansvar til den enkelte og flytter fjellvettet fra ryggsekken til hodet.

– De nye fjellvettreglene har fokus på opplæring og refleksjon i forhold til egen og andres sikkerhet. Planleggingsfasen er mer vektlagt enn i de gamle fjellvettreglene, sier ekspedisjonsfarer Cecilie Skog. Skog har, sammen med noen av landets mest erfarne folk innen friluftsliv og redning, revidert de gamle fjellvettreglene.

– Godt fjellvett handler ikke bare om hva du skal og ikke skal, men om å ha et bevisst forhold til naturen, valgene du tar og handlingene du gjør. Derfor er dagens fjellvettregler lagt opp som en læringssirkel: Fra planlegging av turen i forkant til justering av planene underveis i turen, sier Skog.

Endret bruksmønster
Bruken av fjellet har endret seg stort siden 1950. – Flere er ute, og flere både går og kjører brattere, sier Berit Kjøll, styreleder i Den Norske Turistforening (DNT) – Der det før var kun hytte til hytte-turer som gjaldt, er toppturer blitt allemannseie og noe svært mange bruker ferie og fritid på.

– De nye fjellvettreglene er like relevante uavhengig av aktivitet og sesong, om du ferdes i skiløypene, på topptur eller på kitebrett, eller om du plukker sopp og går turer i høstfjellet. Vi har sett behov for en revidering av fjellvettreglene for å sikre at de i innhold og språk er relevante også i 2016 og for dagens generasjon turfolk.

Fra ryggsekken til hodet
– Det viktigste vi gjør er å flytte fjellvettet fra ryggsekken til hodet. Med god planlegging og innhenting av kunnskap i forkant, får vi tryggere turer og færre ulykker. Dette handler om unngå skade og i ytterste konsekvens om å redde liv, sier generalsekretær Åsne Havnelid i Røde Kors. Hun understreker at ingen må være redd for å be om hjelp dersom uhellet først er ute:

– Det er bedre å be om hjelp en gang for mye enn en gang for lite. Uhell kan skje alle, også om man er forberedt og har tatt forhåndsregler.

Tredoblet antall redningsaksjoner
Røde Kors Hjelpekorps har hatt en tredobling i antall aksjoner de siste ti årene, fra 350 aksjoner i 2005 til nærmere 1000 aksjoner i 2015. – Terskelen for å be om hjelp er blitt lavere. Samtidig skyldes økningen også at folk er blitt mer ekstreme, de er på utkikk etter mer opplevelse og går i tøffere terreng, sier Havnelid.

Røde Kors ser også en økning antall henteoppdrag.

– Det er stort sett turgåere som er dårlig utstyrt, går tom for krefter eller blir overrasker av mørke eller uvær. Vi ser også at det enkelte steder blir mer krevende redningsoppdrag. Ta for eksempel Trolltunga: i fjor var det 22 aksjoner der, mot fire året før. Utviklingen viser at vi må spre kunnskap om trygg og sikker ferdsel, og her kommer de nye Fjellvettreglene inn, sier Havnelid.

900 forslag fra folket
Påsken 2015 ba nettstedet UT.no om innspill fra folk flest på hvilke fjellvettregler de mente skulle fornyes eller tas helt bort. Det kom inn over 900 forslag til endringer.

– Engasjementet er veldig verdifullt, og en bekreftelse på at en revidering var viktig, sier Cecilie Skog. Ekspertgruppa har gått grundig gjennom alle innspillene og brukt dem aktivt. De nye fjellvettreglene kommer med to nivåer. Første nivå er selve regelen, mens andre nivå gir veiledning og utdypning.

Ekspertgruppa mener de nye fjellvettreglene ikke revolusjonerer bruken av fjellet, og de skal heller ikke begrense folks ferdsel i naturen.

– Målet er at du som skal på tur finner riktig turmål, på riktig dag, med riktig gruppe og tar med riktig utstyr, avslutter Skog.

De nye fjellvettreglene fra Røde Kors og Den Norske Turistforening (DNT)