I koronatiden har naturen vist seg viktigere enn noensinne. Derfor er det uforståelig at regjeringen nå innskrenker tilbudet til barn og unge om å oppleve den.
Da pandemien skylte inn over Norge i mars ble det for alvor synlig hvor mye friluftslivet betyr for oss. Mens kinoene, kafeene, og til og med skolene, var stengt, var det ett sted vi fortsatt kunne gå. Et sted som var åpent 24 timer i døgnet. Som alltid vil være det, pandemi eller ei.
Naturen er den aller viktigste rekreasjonsarenaen vi har, og har stor betydning for både den fysiske og den psykiske helsen vår. Derfor må vi bevare den, og ikke minst: Vi må lære barn og unge å bruke den.
For friluftsliv kommer ikke av seg selv. Som så mye annet er det en kulturell kompetanse som må læres. Ikke alle lærer dette av foreldre eller besteforeldre. I organisasjoner som Speideren, 4H og Den Norske Turistforening får barna viktige erfaringer, som de tar med seg videre i livet. De får oppleve mestring, knytter sosiale bånd, og lærer om naturmangfold, arter og allemannsrett.
Vi har levd lenge med strenge koronatiltak, som gjør at mange av aktivitetstilbudene som vanligvis finnes, nå har falt bort eller er sterkt begrenset. Likevel foreslår regjeringen å gjøre et saftig kutt i støtten til de frivillige friluftsorganisasjonene, i statsbudsjettet for 2021. Blir dette budsjettet vedtatt, vil det til neste år bli arrangert færre turer og aktiviteter i regi av lokale turlag og friluftsorganisasjoner. Det betyr i praksis færre muligheter for barn og unge til å komme seg ut og bli glade og trygge i naturen.
Dessverre er det ikke første gang regjeringen kutter i støtten til friluftsliv. Siden 2017 har midler til friluftsliv, tilrettelegging og sikring av arealer til sammen blitt kuttet med over 25 millioner kroner. Mens dette kanskje regnes som småpenger i mange sektorer, er det kritisk for de 5000 lokale lagene og foreningene som er vant til å skape masse aktivitet og glede med svært begrensede midler. Her får samfunnet stor gevinst av hver eneste krone, og kutt som dette gir betydelig mindre aktivitet.
Vi forstår at regjeringen må stramme inn der de kan i en vanskelig tid. Men nettopp i denne tiden er det er uforståelig at det gjøres på friluftslivsområdet.
Friluftslivstradisjonen vi har her i Norge har vist seg å være en unik styrke i møte med pandemien, noe som også blir lagt merke til internasjonalt: Nå som stadig flere land er i lockdown, har både amerikanske og engelske medier, og sågar World Economic Forum spurt seg om ikke resten av verden har noe å lære av nordmenns forhold til natur og friluftsliv for å komme seg helskinnet igjennom den krevende nye hverdagen.
Snarere enn å kutte i et av de få aktivitetstilbudene som har vært åpent under pandemien, bør Stortinget nå gripe sjansen til å styrke de frivillige organisasjonene som står på for å få flere opp av sofaen og ut i naturen.