Det ropes om at innvandrere må integreres bedre i det norske samfunnet. Hvorfor gjør da ikke innvandringsminister Sylvi Listhaug mer av det som fungerer?
Først publisert i Avisa Valdres 15. august 2017.
Historier om vellykket integrering blir alltid tatt godt imot. Den norske turistforeningens (DNT) avdeling i Drammen og omegn har mange slike historier. Deres prosjektleder Havva Cukurkaya, opprinnelig fra Tyrkia, har ved flere anledninger fått medieoppmerksomhet for sitt pionerarbeid med å rekruttere flerkulturelle til friluftslivet.
Ved å ta hjemmeværende innvandrerkvinner og asylsøkere med ut på tur, hjelper ildsjeler som Cukurkaya dem å finne mestringsfølelse og knekke norske samfunnskoder.
VIKTIG MØTEPLASS: I skogen og på fjellet sier vi «hei» til alle vi møter på vår vei. Foto: Joe Urrutia
Her får de ikke bare en sosial møteplass, de får også språktrening, samtidig som de får et unikt innblikk i norsk kultur og tradisjoner. Erfaringene fra DNT Drammen og Omegns arbeid med inkludering viser at møtet med friluftslivet ikke bare er et positivt bidrag til fysisk og mental helse. Det bidrar også til at flere faktisk får seg arbeid.
Norsk Friluftsliv har tidligere anbefalt regjeringen å gjøre friluftsliv til en del av introduksjonsprogrammet for innvandrere. Hvorfor blir vi ikke hørt, når det finnes så mange gode eksempler på at friluftsliv vil gjøre integreringen enklere?
I skogen og på fjellet sier vi «hei» til alle vi møter på vår vei. Ute i naturen er vi på like fot, og mange synes det er et hyggelig syn hvis vi møter noen med ikke-etnisk norsk bakgrunn i skog og mark.
Gjennom friluftsorganisasjoner får nyankomne innvandrere og asylsøkere en mulighet til å bidra med meningsfulle oppgaver i samfunnet, og kjenne på mestring. Dette er ofte sårt tiltrengt hos mennesker som har vært hjemmeværende eller isolerte over lengre tid.
Med de goder og positive ringvirkninger det vil gi, mener vi at regjeringen bør gjøre friluftsliv til en del av introduksjonsprogrammet. En måte å gjøre dette på vil være å utarbeide en veileder fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Introduksjonsprogrammet er et kommunalt tilbud som gis nyankomne innvandrere og asylsøkere. Programmet ligger under IMDi, men det er opp til hver enkelt kommune hvordan de utformer det lokalt. For mange kan veien være lang fra gjennomføringen av programmet til de er i sin første jobb, eller til de finner sin plass i det norske samfunnet.
Noen kommuner har allerede anerkjent friluftslivets betydning i integreringsarbeidet, og har gått sammen med frivillige aktører, som Den Norske Turistforening, om å inkludere friluftsliv i sine introduksjonsprogram. Forskning viser at de kommunale introduksjonsprogrammene som har prioritert samarbeid med frivillig sektor, kan vise til bedre deltakelse.
I dag er det ingen egen integreringslov – det er i stor grad opp til kommunene hvorvidt, og på hvilken måte, de ønsker å prioritere integreringstiltak. Likevel er IMDi tydelige på at de anser frivilligheten som en viktig ressurs i integreringsarbeidet i kommunene.
Så hvorfor er det ikke definert noe sted hvordan kommunene skal tilrettelegge for dette?
