Sier nei til ny snøscooterlov

I det felles oppropet «Snu i tide» (se under) peker de på at dette vil være et verdivalg med store konsekvenser for det norske friluftslivet. «Dersom vi åpner for allmenn skuterkjøring, har vi ingen angrefrist. Når folk har investert i utstyr med løfter og forventning om å få bruke det, vil det være nytteløst å gjeninnføre restriksjoner. Motorstøy i fjellet er en ånd som ikke kan presses tilbake i lampen.»

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft uttaler til Dagbladet at vi som er motstandere av lovforslaget «har misforstått», og sier at regjeringen ikke har et mål om å få mer snøskuterkjøring i utmark, men derimot å sørge for at kommunene får større råderett. Sundtoft påpeker videre at lovslaget legger til rette for at kommunene kan få lov til å legge opp løyper til fornøyelseskjøring. Kjøringer skal legges i egne traseer og kommunene må ta hensyn til friluftsliv.

-Dette er definitivt ingen misforståelse. Sundtoft må slutte å påstå at snøskutermotstanderne ikke forstår hva vi snakker om. Ved en så stor endring i bruken av norsk natur, mener vi det må gjøres en faglig analyse av hvilke konsekvenser omleggingen har for blant annet natur, friluftsliv, folkehelse og naturbasert reiseliv – FØR de vedtar loven. Det er ikke blitt gjort, sier Siri Meland, friluftspolitisk rådgiver i Norsk Friluftsliv.

En ny analyse fra Vista Analyse, utført på oppdrag fra DNT, viser blant annet at en ny lov vil gi nesten dobbelt så mange snøscootere, flere ulykker og egne scooterløyper i én av tre kommuner. Se hele rapporten fra Vista Analyse her

-Dette er gjelder ikke bare kommunale interesser – her er det nasjonale verdier som står på spill, da bør ikke kommunene forvalte en liten del av våre felles verdier. Våre felles naturverdier er best i varetatt nasjonalt, det ser vi av erfaring i andre saker som vedrører disponering av arealer og natur. Forskning fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at friluftslivet ofte blir den tapende part i slike lokale saker. Dessuten mener vi at det er et nasjonalt ansvar å bevare sammenhengende områder for friluftsliv, også på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Det vil være vanskelig å få til hvis spørsmålet overlates til hver enkelt kommune. Norges kommuner sliter i utgangspunktet med små ressurser og mangler kompetanse blant sine ansatte til å forvalte et nytt regelverk godt. Kommunene har ikke kartlagt egne natur- og friluftsområder. Vi erfarer ofte at fylkesmannen og departementet er vår siste skanse når det gjelder å ivareta urørt natur. Friluftsområdene er en nasjonal skatt og tilhører hele landet, og den borgerlige regjeringen setter friheten til motorisert ferdsel foran friheten fra støy, sier Siri Meland.

Vanskelig å forene med friluftsliv
– Blir lovforslaget gjennomført vil det bety et historisk skifte i hvordan vi bruker norsk natur. En så kraftig økning av snøskutertrafikken vil gå på bekostning av de naturopplevelsene og det friluftslivet som så mange i Norge er glade i, sier DNTs styreleder Berit Kjøll.

-Rapporten fra Vista Analyse gir viktig kunnskap som bør få konsekvenser for den videre lovprosessen. I tillegg ser vi gjennom ferske tall fra en undersøkelse utført av Ipsos MMI at det blant velgerne ikke finnes flertall i noe parti for å vedta lovendringen. Det forundrer derfor oss at regjeringen presser gjennom en lovendring nå, når kunnskapsgrunnlaget er så svakt, og når mye av kunnskapen vi allerede har tilsier at fornøyelseskjøring IKKE burde innføres, understreker Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

Oppropet:

SNU I TIDE!

Snøskuterkjøring i utmark er i dag begrenset til nødvendige nærings- og nytteformål. Tillatelser til slik kjøring gis av den enkelte kommune. Dette er fornuftig. Men nå vil regjeringen tillate ren fornøyelseskjøring med snøskuter. Det innebærer en formidabel økning av motorisert ferdsel i utmark og vil være et dramatisk skifte i hvordan vi forvalter norsk natur.

Å tillate fornøyelseskjøring vil være et verdivalg med store konsekvenser for det norske friluftslivet. Nordmenns bruk av naturen er særegen. Vi er mange, veldig mange, som pakker appelsinen og kvikklunsjen og drar ut i skogen og opp på fjellet, bare for å være på tur. Siden dampmaskinens tidsalder har det vært forståelse for at motorferdsel ikke hører hjemme i villmarka. Naturen er en plass for stillhet, ettertanke og rekreasjon, for fysisk aktivitet, for moro og lek, for fiske og jakt – for avveksling fra den støyfulle hverdagen. Her ute er det ikke plass til motorbråk. Vi finner oss ikke i at noen få skal ha lov og rett til å ødelegge gleden for oss mange.

Stille natur er en avgrenset ressurs det stadig blir mindre av. Skog og fjellområder som fortsatt ligger utenfor moderne infrastruktur må tas vare på. Det er en nasjonal oppgave å sikre at også nordmenn etter oss kan oppleve gleden og stillheten ved å være i naturen.

Ansvaret for nasjonale verdier hører også hjemme på nasjonalt nivå. Slike verdier skal ikke veksles inn mot lokal valuta. Særlig ikke når tre av fire nordmenn sier nei til mer motorisert ferdsel i naturen.

Dersom vi åpner for allmenn skuterkjøring, har vi ingen angrefrist. Når folk har investert i utstyr med løfter og forventning om å få bruke det, vil det være nytteløst å gjeninnføre restriksjoner. Motorstøy i fjellet er en ånd som ikke kan presses tilbake i lampen.

Alle forstår at vi må gjøre noe med livsstilen vår. Verden etterlyser et grønt skifte. Å åpne opp vår unike natur for motorisert fornøyelseskjøring er et vedtak i særdeles grov utakt med vår tids utfordringer.

Lytt til erfarne fjellfolk!

I samarbeid med Den norske Turistforening, Naturvernforbundet og Norsk Friluftsliv –
Vegard Ulvang, Stein P. Aasheim, Cecilie Skog,  Aleksander Gamme, Liv Arnesen, Børge Ousland, Cato Zahl Pedersen, Randi Skaug,  Jon Gangdal,  Dag O. Hessen,  Harald Dag Jølle,  Arne Nævra,  Åge Skinstad (Landslagstrener langrenn), Børre Rognlien (NIF), Berit Kjøll (Den norske turistforening), Lars Haltbrekken (Naturvernforbundet),  Dag Kaas (Norsk Friluftsliv)